Ofte stilte spørsmål med svar

1. Generelt

Hva er Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF)?

NIF er en fellesorganisasjon for idretten i Norge. NIF er en frivillig, partipolitisk nøytral og uavhengig organisasjon. NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Dette følger av NIFs lov §§ 1-1 og 1-2.

Særforbund og idrettslag er medlemmer av NIF.

Hva er Idrettstinget?

Idrettstinget er NIFs høyeste myndighet og avholdes hvert fjerde år i april/mai. Idrettstinget er NIFs ”årsmøte” der overordende beslutninger fattes. På Idrettstinget har følgende stemmerett:

  • - Idrettsstyret
  • - 75 representanter fra særforbundene
  • - 75 representanter fra idrettskretsene

Hva er Idrettsstyret?

Idrettsstyret er NIFs høyeste myndighet mellom Idrettstingene. Idrettsstyret har det overordnede ansvaret for allmenn idrettspolitikk og andre felles oppgaver nasjonalt og internasjonalt.

Hva er et organisasjonsledd?

”Organisasjonsledd” er en felles betegnelse for alle selvstendige enheter innen den organiserte idretten. I NIF finnes følgende organisasjonsledd:

  • - NIF
  • - Idrettslag
  • - Særforbund
  • - Idrettskretser
  • - Særkretser
  • - Idrettsråd

2. Stiftelse – innmelding – m.m.

Hvor mange må man være for å stifte et idrettslag?

Dersom idrettslaget skal bli medlem av NIF, plikter idrettslaget å følge basislovnormen for idrettslag. Av denne lovnormen følger at det skal velges tre styremedlemmer og en vararepresentant til styret, to revisorer (eventuelt en statsautorisert eller registrert revisor) samt en valgkomité med tre medlemmer og en vararepresentant. Valgbare medlemmer må være fylt 15 år. Statsautorisert revisor behøver ikke å være medlem av laget. Dette medfører at man må være minst 10  medlemmer for å stifte et idrettslag.

Hvem kan bli medlem av NIF?

Kun foreninger som har til formål å drive idrett eller organisere idrett kan bli medlem av NIF. Dette medfører at aksjeselskaper og andre kommersielle foretak ikke kan tas opp som medlem. Enkeltmedlemmer (personer) kan heller ikke være direkte medlem av NIF. Enkeltmedlemmer blir del av den organiserte idretten gjennom sitt medlemskap i idrettslag.

Hvordan melder man et idrettslag inn i NIF?

Idrettslaget må sende en søknad om medlemsopptak til den idrettskretsen laget tilhører (det er en idrettskrets i hvert fylke). Søknadsskjema fås ved å henvende seg til den respektive idrettskretsen. Sammen med søknadsskjemaet må laget legge ved sine vedtatte vedtekter. Vedtektene skal på søknadstidspunktet være identiske med basislovnormen for idrettslag, men kan senere endres innenfor rammen av hva NIFs regelverk tillater. Senere vedtektsendringer skal sendes idrettskretsen for godkjenning.

Hvilke særforbund blir idrettslaget medlem av ved opptak i NIF?

Idrettslaget blir medlem i de særforbund laget ønsker. Dersom idrettslaget organiserer både ski- og fotballaktiviteter, kan idrettslaget bli medlem i begge disse særforbundene. Når idrettslaget sender opptakssøknaden til idrettskretsen, skal idrettskretsen innhente uttalelse fra de særidretter idrettslaget ønsker å organisere. Dersom særidrettene ikke har noen innsigelser mot at søkeren blir tatt opp som medlem, blir idrettslaget medlem av de aktuelle særforbundene.

3. Idrettslagenes årsmøter

Hvor ofte skal et årsmøte avholdes?

Et idrettslag må avholde årsmøtet minimum én gang hvert år.

Hvem har rett til å delta på årsmøtet?

Ethvert medlem har rett til å delta på årsmøtet, men for å ha stemmerett og være valgbar må man ha fylt 15 år, ha vært medlem av idrettslaget i minst én måned, samt ha betalt medlemskontingenten.

Når er årsmøtet vedtaksført?

På årsmøtet må det minst møte et antall medlemmer som tilsvarer det antall styremedlemmer idrettslaget har. Har idrettslaget fem styremedlemmer, må det altså møte fem medlemmer for at årsmøtet er vedtaksført. For idrettslag følger dette av lovnormens § 10, tredje ledd. Dersom årsmøtet ikke er vedtaksfør kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav om minimumsdeltakelse, jf samme bestemmelse. Det er således ikke noe vilkår at man er til stede på årsmøte for å bli valgt.

Hvilke saker må årsmøtet behandle?

Idrettslag bør benytte den sakslisten som fremgår av basislovnormens § 11 (som også danner utgangspunkt for idrettslagets egen lov). Idrettslaget kan supplere listen etter behov.

Må idrettslagenes regnskaper følge kalenderåret?

Ja. Dette følger av regnskaps og revisjonsbestemmelsene § 3-1. Det er ikke avhengig av størrelsen på idrettslaget. Ved begynnelse eller opphør av virksomheten kan regnskapsåret være kortere eller lengre, men høyst 18 måneder. Det samme gjelder ved omlegging av regnskapsår.

Hvor mange styremedlemmer må årsmøtet velge?

Det må velges minst tre styremedlemmer samt en vararepresentant, jf. basislovnormens § 12. Av disse tre skal én velges som leder og én som nestleder.

Må det velges en valgkomité?

Ja, iht. basislovnormens § 12 skal det velges en valgkomité bestående av leder, to medlemmer samt én vararepresentant.

Må det velges en kontrollkomité?

For idrettslag som har en omsetning på mer enn 5 millioner kr. skal årsmøtet velge en kontrollkomité. Organisasjonsledd som har en lavere omsetning en dette, men har engasjert registrert eller statsautorisert revisor, skal også velge kontrollkomite. Kontrollkomiteen skal i så fall bestå av to medlemmer og to vararepresentanter. Ovennevnte forhold følger av NIFs lov § 2-17.

Hva skal en kontrollkomité gjøre?

Med ”kontrollkomité” menes årsmøtevalgt komité som skal påse at foretatte disposisjoner i driftsåret er i samsvar med organisasjonens lover og beslutninger. Nærmere om kontrollkomiteens plikter fremgår av NIFs lov § 2-18.

Må det velges revisorer?

Ja. Idrettslagene plikter å velge to revisorer på årsmøtet (eventuelt én statsautorisert eller registrert revisor)

Stilles det formelle kompetansekrav til idrettslagenes valgte revisorer?

Nei. Revisorene (det skal velges to) behøver verken være autoriserte eller registrerte. De må imidlertid være valgt på årsmøtet. Dersom idrettslaget har en omsetning på mer enn kr 5 millioner skal det velges en ”engasjert” revisor. Med ”engasjert” revisor menes statsautorisert eller registrert revisor. Se NIFs lov § 2-17.

Hva skjer dersom årsmøtet ikke får valgt nok personer til styret eller andre verv?

Et idrettslag kan ikke avslutte sitt årsmøte før lovens krav er oppfylt. Dersom man f.eks. kun har valgt to styremedlemmer, kan ikke det sittende styre gå av før et fulltallig nytt styre er på plass. Årsmøtet er i prinsippet ikke avsluttet før sakslisten er ferdigbehandlet. Med mindre det sittende styre aksepterer gjenvalg, må årsmøtedeltakerne derfor bli enige om å fortsette årsmøtet en annen dag slik at et fulltallig styre kan velges. Et slikt ”fortsettende årsmøte” er ikke det samme som et ekstraordinært årsmøte. Reglene rundt avholdelse av ekstraordinært årsmøte kommer således ikke til anvendelse.

Dersom årsmøtet har valgt et tilstrekkelig antall personer til å sitte i det nye styret (minimum tre personer + vararepresentant), men ingen har sagt seg villig til å være leder, kan årsmøte gi de valgte styremedlemmene fullmakt til å utpeke lederen i ettertid. Dette forutsetter at lederen som utpekes er hentet blant de valgte styremedlemmene, samt at utvelgelsen foretas tidlig i styreperioden.

Må de som velges være medlem av idrettslaget?

Ja. For å være valgbar og ha stemmerett på årsmøte må man være 15 år og ha vært medlem av klubben i minst én måned.

Kan ansatte i idrettslaget velges som styremedlem?

Nei. Tillitsvalgte kan ikke samtidig være arbeidstaker i idrettslaget. NIF v/Idrettsstyret kan imidlertid gi dispensasjon dersom et slikt tilfelle skulle forekomme. Dette følger av NIFs lov § 2-5.

Må det velges styremedlemmer av begge kjønn?

Ja. Etter NIFs lov § 2-4 skal det velges minst to representanter fra hvert kjønn i styrer/komiteer med fire eller flere medlemmer. I styrer/komiteer med tre eller færre medlemmer, skal begge kjønn være representert. Dersom et idrettslag ikke makter å overholde kjønnskvoteringsbestemmelsen, kan det søkes om dispensasjon fra NIF v/Idrettsstyret. Se eget punkt om denne bestemmelsen i lovportalen.

Kan man stemme med fullmakt fra andre på årsmøtet?

Nei. Kun medlemmer som møter personlig har stemmerett. Ingen kan avgi stemme etter fullmakt fra andre. Foreldre kan f.eks. ikke stemme på vegne av sine barn.

Kan en gruppe/gren velge å avholde årsmøte når de selv vil, uavhengig av hovedlaget?

Nei. Idrettslagets årsmøte har myndighet til å bestemme hvordan gruppene/grenene skal organiseres og ledes, jf. basislovnormens § 15, andre ledd. Årsmøtet kan da bestemme når gruppene/grenene skal avholde sine årsmøter. Normalt vedtar imidlertid idrettslagene at gruppene/grenene skal ha avholdt sine årsmøter innen visse frister før idrettslaget avholder sitt ”hovedårsmøte”. Dette skyldes at idrettslagets regnskaper (altså inkludert grupper/grener) skal vedtas samlet på ”hovedårsmøtet”.

Må medlemskontingenten vedtas på årsmøtet?

Ja. Idrettslagets styre kan ikke fastsette medlemskontingenten.

Må treningsavgifter vedtas på årsmøtet?

Nei. Treningsavgifter kan vedtas av de ulike gruppestyrene eller på gruppeårsmøtene. Dette forutsetter imidlertid at treningsavgiftene gjenspeiler lagets faktiske kostnader ved å tilby aktivitetene.

Må lovendringer vedtas på årsmøtet?

Ja. Alle lovendringer skal fremgå av sakslisten og må vedtas på årsmøtet med 2/3 flertall av de fremmøtte stemmeberettigete medlemmene.

4. Idrettslagenes styrer

Hvilke overordnede oppgaver har styret?

Et idrettslag ledes og forpliktes av sitt styre, som er øverste myndighet mellom årsmøtene. Styrets oppgaver fremgår av basislovnormens § 15. Det anbefales at de enkelte styremedlemmene setter seg grundig inn i NIFs regelverk, særlig reglene i regnskaps- og revisjonskapittelet i NIFs lovhefte.

Kan de enkelte styremedlemmene pådra seg personlig ansvar?

Det er idrettslaget som er ansvarlig for de forpliktelser styret pådrar laget. Styret handler derfor på vegne av idrettslaget. En kreditor kan derfor ikke kreve at noen av styrets medlemmer skal holdes personlig ansvarlig. Dersom et styremedlem opptrer uaktsomt og vedkommendes uaktsomhet påfører idrettslaget et økonomisk tap, kan dette styremedlemmet bli personlig ansvarlig for lagets økonomiske tap. Et slikt personlig ansvar inntrer imidlertid sjeldent.

Er det formelle krav til hvordan et styremøte skal innkalles?

Nei. Styremøtet skal holdes når styrelederen bestemmer det eller når et flertall av styremedlemmene forlanger det. For å sikre en god og forsvarlig saksbehandling, bør styremøter berammes i god tid før møtet og møteagenda med nødvendige saksdokumenter bør sendes ut innen rimelig tid før møtet.

Når er styret vedtaksført?

Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer deltar.

Må det føres styreprotokoll fra styremøtene?

Nei. Det anbefales likevel sterkt at det føres protokoll over de vedtak som fattes samt en begrunnelse for disse. Protokollen bør også undertegnes av samtlige som har deltatt i styrebehandlingen.

Hva kan et styremedlem gjøre dersom det er uenig i et styrevedtak?

Et styremedlem som er uenig i flertallets vedtak kan forlange nedtegnet en protokolltilførsel i styreprotokollen hvor uenigheten fremgår. Mindretallet i styret plikter likevel normalt å forholde seg lojalt til styrets flertallsbeslutninger.

Har styrets leder mer ansvar enn de øvrige styremedlemmene?

Nei. Lederen og de øvrige styremedlemmene er likestilte medlemmer av styret. Lederen har imidlertid ansvaret for at møte avholdes. I tillegg er møtelederens stemme avgjørende ved stemmelikhet.

Har styrets leder større avgjørelsesmyndighet enn de øvrige styremedlemmene?

Nei. Styret opptrer som et kollegialt organ og skal handle i henhold til flertallets beslutninger. Styrets leder har ingen fullmakt til å opptre på styrets eller lagets vegne uten at dette følger av styrevedtak.

Kan man være styremedlem i flere idrettslag samtidig?

Etter NFs lov § 2-5 sjette ledd kan ikke en person ha tillitsverv knyttet til samme idrett i flere idrettslag som deltar i samme konkurranse. Forøvrig er det ingen begrensninger i NIFs lov mot dette.

Kan man være styremedlem i et idrettslag og samtidig konkurrere for et annet?

Ja. Det er ingen begrensninger i NIFs lov mot dette.

5. Idrettslagenes medlemmer

Hvem kan bli medlem av idrettslaget?

Norsk idrett er bygget på prinsippet om åpen idrett, hvilket medfører at alle som hovedregel har rett til å bli medlem av idrettslaget. Forutsetningen er imidlertid at vedkommende søker ikke skylder medlemskontingent eller øvrige avgifter til andre lag. Dersom det foreligger andre og helt spesielle tilfeller kan idrettslaget også nekte å ta opp en medlemssøker. En person som f eks er straffedømt for ulovlig bruk av våpen, kan antakelig nektes opptak i en pistolklubb. Ved et eventuelt avslag, kan søkeren påklage avgjørelsen til den respektive idrettskrets. Idrettskretsens avgjørelse kan igjen ankes til NIF v/Idrettsstyret.

Når blir man medlem?

Man blir medlem umiddelbart etter at medlemskontingenten er betalt.

Når kan jeg stemme og være valgbar på årsmøtet?

For å ha stemmerett og være valgbar må man ha fylt 15 år, ha vært medlem av idrettslaget i minst én måned samt ha betalt medlemskontingenten.

Hva er forskjellen på medlemskontingent, treningsavgift og lisensavgift?

Medlemskontingenten fastsettes på årsmøtet av idrettslagets medlemmer og er en generell avgift for å bli medlem av idrettslaget.

Treningsavgiften er kostnader forbundet med å utøve den enkelte idrett. Denne avgiften skal gjenspeile idrettslagets kostnader for å kunne tilby den aktuelle aktiviteten. Slike kostnader kan være hall- og baneleie samt utgifter i forbindelse med dommere, trenere og utstyr.

I noen idretter må det også betales en ”lisens” til det aktuelle særforbundet for å kunne delta i konkurranser. I denne ”lisensen” ligger det ofte en forsikringsordning som kommer utøveren til gode ved eventuelle idrettsskader. Lisensens størrelse fastsettes normalt på særforbundets årsmøte/ting.

Er man som medlem pliktig til å utføre dugnadsarbeide?

Dugnadsarbeid er i utgangspunktet frivillig, all den tid idrettsorganisasjonen er tuftet på frivillighet. Mange idrettslag forventer at du deltar på dugnader ettersom dugnadsarbeid kommer medlemmene til gode og bidrar til å holde avgiftene nede. Derfor er også de fleste medlemmene positive til slikt arbeid. Se nærmere under pkt. "Dugnadsplikt?" i lovportalens innholdsfortegnelse.

Finnes det straffebestemmelser som gjelder for medlemmene?

NIF har vedtatt egne straffebestemmelser som gjelder for all idrett som organiseres innenfor NIF-systemet. Reglene fremgår av NIFs lov kapittel 11. Et medlem kan bli straffet dersom vedkommende f.eks. begår økonomiske misligheter, bryter sikkerhetsbestemmelser, bryter NIFs dopingbestemmelser eller bruker rusmidler i forbindelse med et idrettsarrangement. Straffene er alt fra irettesettelse til tap av medlemskap. Overtredelse av straffebestemmelsene skal behandles av et domsorgan oppnevnt av NIF eller særforbund.

Særforbund har normalt også egne kamp- og konkurranseregler. Reglene inneholder idrettsgrenens ”spilleregler”, som f.eks. at man kan få rødt kort i fotball. Bestemmelsene kan imidlertid også inneholde strengere straffer ved grove overtredelser av spillereglene.

Hvem behandler overtredelser av idrettens regelverk?

Alle tvister i forhold til idrettens regelverk skal løses med endelig virkning innen organisasjonens styrende og dømmende organer. Som medlem er du derfor normalt avskåret fra å fremme slike krav for de sivile domstoler.

Dersom man i idretten blir utsatt for en handling som rammes av ordinære sivil- eller strafferettslige bestemmelser, kan man forfølge dette på vanlig måte overfor politi- og/eller ordinære domstoler.


- Tilbake til toppen -

Stiftelse av idrettslag

NIFs lov har ingen bestemmelser om hvordan et idrettslag skal stiftes. Et idrettslag kan således stiftes helt formløst av alle som ønsker det.

I praksis kan følgende fremgangsmåte benyttes:

  1. Initiativtakerne innkaller til stiftelsesmøte. Innkallingen kan stiles til et begrenset antall personer eller skje ved annonsering i media.
  2. Dersom idrettslagets skal søke om medlemskap i NIF, må stiftelsesmøte vedta de vedtekter som fremgår av basislovnormen for idrettslag.
  3. Stiftelsesmøtet må også bli enige om lagets navn. Navnet må være i henhold til NIFs retningslinjer for idrettslagsnavn (disse finnes på IAKs lovportal).
  4. Stifterne må også velge et styre, en valgkomité samt to revisorer.
  5. De vedtak som blir fattet føres deretter inn i en protokoll. Protokollen bør undertegnes av de tilstedeværende.
  6. Søknad om opptak i NIF sendes etter dette til den idrettskretsen som laget tilhører. (Se nærmere om vilkårene for opptak i NIF i punktet om ”Opptak av idrettslag” i IAKs lovportal).

- Tilbake til toppen -

Opptak av idrettslag av idrettslag

I henhold til NIFs lov § 5-11 bokstav e) skal idrettskretsene ”oppta nye lag i NIF og godkjenne lagets navn, jf. § 1-6 .”

Idrettslagene må derfor søke om opptak i den idrettskretsen som idrettslaget tilhører.

Den konkrete prosessen rundt opptak av idrettslag finnes i NIFs lov §§ 1-6 og 10-1. Av disse bestemmelsene fremgår det at idrettskretsene skal vurdere idrettslagets (søkerens) navn og vedtekter samt innhente uttalelser fra særforbund/særkrets og idrettsråd før et eventuelt opptaksvedtak fattes.

I henhold til NIFs lov § 1-6, fjerde avsnitt er et idrettslag forpliktet til å benytte NIFs basislovnorm for idrettslag når de søker om opptak. I realiteten medfører dette at alle nye idrettslag som søker om opptak må ha en lov (et sett med vedtekter) som er identisk med lovnormen. Lovnormen for idrettslag finnes på vår lovportal. Idrettskretsen vil også vurdere hvorvidt idrettslagets navn er i henhold til NIFs retningslinjer for idrettslagsnavn. Disse retningslinjene finnes også på vår lovportal.

Dersom idrettskretsen ikke godkjenner opptakssøknaden, kan idrettslaget påklage idrettskretsenes vedtak til NIF v/Idrettsstyret.

Det er viktig å være klar over at når laget blir medlem av NIF, blir det også automatisk medlem av de særforbund som lagets idrettsgrener omfatter. I henhold til NIFs lov § 2-2, er laget også forpliktet til å følge NIFs og de aktuelle særforbundenes bestemmelser.

Når laget har vært medlem av NIF i seks måneder, får det representasjonsrett (medbestemmelsesrett) i overordnede organisasjonsledd , jf. NIFs lov § 10-3(NIF, idrettskretsen laget tilhører, særforbundene og særkretsene laget er medlem av samt det idrettsrådet laget tilhører). Representasjonsretten fremgår av de overordnede organisasjonsledds vedtekter og består i det vesentlige i å få tale-, forslag- og stemmerett i de overordnede organer. Forutsetningen for representasjonsretten er imidlertid at laget har betalt sine medlemskontingenter og eventuelle andre avgifter til overordnede organisasjonsledd.


- Tilbake til toppen -

Idrettslagenes opptak av personlige medlemmer

1. Rettslig grunnlag

NIFs lov § 10-6 sammenholdt med basislovnorm for idrettslag § 3 regulerer vilkårene for når en person kan tas opp som medlem av klubben. Bestemmelsene er i det vesentlige sammenfallende og vil derfor i det følgende behandles samlet.

NIFs lov § 10-6 lyder:

”Alle som aksepterer å overholde idrettslagets og overordnede idrettsmyndigheters lover og bestemmelser, kan bli tatt opp som medlem. Ingen kan tas opp som medlem av idrettslag uten at de økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd i NIF er gjort opp. I tilfelle tvist avgjør idrettskretsen om søkeren kan tas opp. Kretsens avgjørelse kan innankes for Idrettsstyret innen 14 dager etter at rekommandert melding er sendt. Medlemskap i idrettslag er først gyldig og regnes fra den dag kontingenten er betalt. For å ha stemmerett og være valgbar må et medlem ha vært tilsluttet idrettslaget i minst en måned og ha betalt kontingent. For øvrig gjelder reglene i § 2-5.”

Basislovnorm for idrettslag § 3 lyder:

"Alle som aksepterer idrettslagets og overordnede idrettsmyndigheters lover og bestemmelser kan bli tatt opp som medlem.

Forøvrig plikter ethvert medlem å overholde NIFs, dets organisasjonsledds, samt idrettslagets lover og bestemmelser.

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd i NIF er gjort opp.

Medlemskap i laget er først gyldig og regnes fra den dag første kontingent er betalt.

Alle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med retningslinjer gitt av Idrettsstyret.”

2. Nærmere om bestemmelsene

Norsk idrett er bygget på prinsippet om "åpen idrett", hvilket medfører at alle som hovedregel har rett til å bli medlem av idrettslaget. Forutsetningen etter ovennevnte bestemmelser er imidlertid at vedkommende søker ikke skylder medlemskontingent eller øvrige avgifter til andre lag. Dersom medlemssøkeren hevder at det aktuelle kravet er omtvistet, kan søkeren påklage et eventuelt avslag fra laget til sin respektive idrettskrets. Idrettskretsens avgjørelse kan igjen ankes til NIF v/Idrettsstyret.

Bestemmelsene setter også som vilkår for å bli medlem i laget, at alle medlemmene forplikter seg til å overholde lagets, samt øvrige organisasjonsledds lover og bestemmelser. Dette medfører at lagets medlemmer blant annet blir underkastet NIFs straffe- og dopingbestemmelser og kan sanksjoneres ved eventuell overtredelse av disse.

Når det i bestemmelsene står ”kan bli tatt opp som medlem”, innebærer dette at ingen har krav på å bli medlem (se fotnote 5 til basislovnormens § 3). Et idrettslag kan således nekte et medlem opptak. NIFs lovutvalg har imidlertid uttalt at et lag kun kan nekte medlemsopptak i ”helt spesielle tilfeller”. Laget står således ikke fritt til å forkaste søknader om opptak, men må vurdere hvorvidt det foreligger et ”helt spesielt tilfelle” som kan danne grunnlag for avslag. Bakgrunnen for dette er som nevnt ovenfor at norsk idrett er tuftet på prinsippet om ”åpen idrett”. Det vil si at alle skal ha rett til å få et idrettslig tilbud dersom de ønsker det. NIF og tilsluttede organisasjonsledd, herunder idrettslag, innehar på mange måte en monopolsituasjon hva gjelder organisert aktivitet. Videre bevilger det offentlige midler til idretten med det formål å opprettholde eller forhåpentligvis bedre det norske folks fysiske tilstand. Det ville derfor ha vært uforenlig med ovennevnte hensyn dersom et idrettslag f.eks. kunne nekte opptak av en person med bakgrunn i en personlig tvist med vedkommende.

Hva som faller inn under ”helt spesielle tilfeller” beror på en konkret helhetsvurdering av det aktuelle forhold. Etter vår mening vil f.eks. en person som er straffedømt for ulovlig bruk av våpen kunne nektes opptak i en pistolklubb og en person som er straffedømt for utuktig omgang med mindreårige vil kunne nektes opptak i en klubb som organiserer barneidrett. Etter vår mening skal det således mye til før et idrettslag har rett til å nekte medlemskap.

Dersom et lag nekter opptak, kan søkeren klage avgjørelsen til lagets tilhørende idrettskrets. Idrettskretsens avgjørelse kan igjen påklages til NIF v/Idrettsstyret så fremt klagen fremsettes innen 14 dager etter at idrettskretsens avgjørelse ble mottatt av søkeren.

Når man først blir tatt opp som medlem, er medlemskapet gyldig fra den dagen kontingenten betales. Dersom man har vært medlem i laget i en måned, har man alle demokratiske rettigheter. Dette innebærer blant annet at man kan delta på lagets årsmøter med tale og stemmerett samt være valgbar til ulike verv. Dog følger det av NIFs lov § 2-5 at man må ha fylt minst 15 år for å få stemmerett og være valgbar. Medlemmer under 15 år er imidlertid likeverdige medlemmer og har alle medlemsrettigheter i forhold til lagets idrettslige aktiviteter, men de har altså ikke den samme medbestemmelsesrett som medlemmer over 15 år.


- Tilbake til toppen -

Opptak av idrettslag av idrettslag

I henhold til NIFs lov § 5-11 bokstav e) skal idrettskretsene ”oppta nye lag i NIF og godkjenne lagets navn, jf. § 1-6 .”

Idrettslagene må derfor søke om opptak i den idrettskretsen som idrettslaget tilhører.

Den konkrete prosessen rundt opptak av idrettslag finnes i NIFs lov §§ 1-6 og 10-1. Av disse bestemmelsene fremgår det at idrettskretsene skal vurdere idrettslagets (søkerens) navn og vedtekter samt innhente uttalelser fra særforbund/særkrets og idrettsråd før et eventuelt opptaksvedtak fattes.

I henhold til NIFs lov § 1-6, fjerde avsnitt er et idrettslag forpliktet til å benytte NIFs basislovnorm for idrettslag når de søker om opptak. I realiteten medfører dette at alle nye idrettslag som søker om opptak må ha en lov (et sett med vedtekter) som er identisk med lovnormen. Lovnormen for idrettslag finnes på vår lovportal. Idrettskretsen vil også vurdere hvorvidt idrettslagets navn er i henhold til NIFs retningslinjer for idrettslagsnavn. Disse retningslinjene finnes også på vår lovportal.

Dersom idrettskretsen ikke godkjenner opptakssøknaden, kan idrettslaget påklage idrettskretsenes vedtak til NIF v/Idrettsstyret.

Det er viktig å være klar over at når laget blir medlem av NIF, blir det også automatisk medlem av de særforbund som lagets idrettsgrener omfatter. I henhold til NIFs lov § 2-2, er laget også forpliktet til å følge NIFs og de aktuelle særforbundenes bestemmelser.

Når laget har vært medlem av NIF i seks måneder, får det representasjonsrett (medbestemmelsesrett) i overordnede organisasjonsledd , jf. NIFs lov § 10-3(NIF, idrettskretsen laget tilhører, særforbundene og særkretsene laget er medlem av samt det idrettsrådet laget tilhører). Representasjonsretten fremgår av de overordnede organisasjonsledds vedtekter og består i det vesentlige i å få tale-, forslag- og stemmerett i de overordnede organer. Forutsetningen for representasjonsretten er imidlertid at laget har betalt sine medlemskontingenter og eventuelle andre avgifter til overordnede organisasjonsledd.


- Tilbake til toppen -

Opphør av personlig medlemskap

I NIFs lov § 10-8 heter det at:

”Medlemskap i idrettslag kan opphøre ved utmelding, strykning eller eksklusjon.

Utmelding skal skje skriftlig og får virkning når den er mottatt.

Strykning kan finne sted av medlem som skylder kontingent for mer enn ett år. Medlem som strykes kan ikke tas opp igjen før skyldig kontingent er betalt. Hvis medlemmet skylder kontingent etter forfalt to års kontingent, skal medlemskapet bringes til opphør ved strykning fra idrettslagets side.

Eksklusjon skjer i henhold til straffebestemmelsene i kapittel 11."

Bestemmelsen regulerer forholdet mellom idrettslaget og enkeltmedlemmene hva gjelder tap og gjenopptakelse av enkeltmedlemskapet.

Lagets medlemmer kan miste sitt medlemskap enten ved 1) utmelding, 2) ubetalt kontingent eller 3) ved eksklusjon.

Dersom medlemmet ønsker å melde seg ut, må dette gjøres skriftlig. I motsatt fall kan laget kreve medlemskontingent inntil skriftlig utmeldelse er mottatt. Det er derfor viktig å sende idrettslaget skriftlig melding når man skal melde seg ut. I slike tilfeller er det tilstrekkelig å sende idrettslaget en e-post om oppsigelse av medlemskapet. Dersom man glemmer å si opp medlemskapet, kan idrettslaget likevel ikke kreve medlemskontingent i overskuelig fremtid. Idrettslaget plikter å stryke medlemskapet dersom et medlem ikke har betalt kontingent de to siste årene. Idrettslaget har imidlertid rett til å stryke medlemmet dersom medlemmet skylder kontingent for mer enn ett år (altså ett år etter at utsendt kontingent forfalt til betaling).

Dersom et lag ønsker å ekskludere et medlem, må medlemmet ha handlet i strid med NIFs straffebestemmelser. Disse bestemmelsene fremgår av NIFs lov kapittel 11 og en slik sak må i så fall anmeldes til NIFs domsutvalg av lagets hovedstyre. Et idrettslag har således ikke myndighet til å ekskludere et medlem.


- Tilbake til toppen -

Endring av vedtekter og godkjenning av disse

I basislovnormen for idrettslag § 17 heter det at:

"Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte i idrettslaget etter å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

Lovendringer må godkjennes av Idrettsstyret, og trer ikke i kraft før de er godkjent.

Idrettsstyret kan i forbindelse med godkjenning av underliggende organisasjonsledds lover, redigere disse slik at de ikke kommer i motstrid med bestemmelsene i NIFs lov.

§ 17 kan ikke endres.

Lovendringer gjort av Idrettstinget, som har konsekvenser for idrettslaget, trer i kraft umiddelbart.”

Lovendringer kan altså bare gjøres på et ordinært eller ekstraordinært årsmøte og må ha 2/3 av de avgitte stemmer for å bli vedtatt. Idrettslagets hovedstyre eller avdelingsstyret kan således ikke vedta lovendringer.

Alle lovendringer må være oppført på sakslisten. Denne regelen bør leses i sammenheng med § 10 der det fremgår at sakslisten må sendes ut senest 1 uke før årsmøtet samt at eventuelle forslag som medlemmene ønsker at årsmøtet skal behandle, må være hovedstyret i hende minst 2 uker før årsmøtet. Dette medfører at dersom medlemmene ønsker å fremme lovendringsforslag, må forslagene sendes slik at klubben har disse i hende 2 uker før årsmøtet.

Når årsmøtet først har startet, er det for sent å fremme lovendringsforslag. Andre saker kan imidlertid behandles dersom 2/3 av de stemmeberettigede på årsmøtet vedtar det under punktet ”godkjenning av sakslisten”, jf. § 10.

Når nye lover er vedtatt, er det meget viktig at disse umiddelbart sendes til den respektive idrettskrets for godkjenning. Lovendringene får nemlig ikke virkning før de er godkjent av idrettskretsen.

Når lovene er sendt idrettskretsen for godkjenning, kan idrettskretsen etter fullmakt fra NIF v/Idrettsstyret redigere lovendringene dersom de ikke harmonerer med NIFs lov eller basislovnormen for idrettslag. Det er imidlertid sjeldent at idrettskretsen foretar en slik redigering. Normalt vil kretsen i stedet nekte å godkjenne den aktuelle lovendringen.


- Tilbake til toppen -

Kjønnskvotering

I NIFs lov § 2-4 heter det at:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn.

Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal være minst to representanter fra hvert kjønn i styre, råd og utvalg m.v. med mer enn 3 medlemmer. I styre, råd og utvalg m.v. som består av 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Varamedlemmer teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen.

Idrettsstyret kan når det foreligger særlige forhold gjøre unntak fra denne bestemmelsen.”

Kommentarer:
Når det velges kandidater til de ulike tillitsverv, er det viktig at valgene er i henhold til kjønnskvoteringsbestemmelsen. Hovedregelen er at styresammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen. Dersom det er like mange kvinnelige medlemmer som mannlige, skal et styre i utgangspunktet bestå av tre menn og tre kvinner dersom styret skal ha seks medlemmer.

Dersom et styre mv. består av flere enn tre representanter, er det imidlertid alltid tilstrekkelig å velge to representanter fra hvert kjønn. I styrer, råd og lignende som har tre eller færre medlemmer, er det tilstrekkelig med en representant fra hvert kjønn.

Dersom valgkomiteen/idrettslaget ikke makter å finne kandidater fra begge kjønn, slik at kjønnskvoteringsbestemmelsen ikke oppfylles, må idrettslaget søke om dispensasjon. Vilkårene for å få dispensasjon er strenge. Det må foreligge særlige forhold og idrettslaget må vise at det har gjort tiltak for å forsøke å oppfylle bestemmelsen.

Dersom laget ikke oppfyller bestemmelsen og verken har søkt om dispensasjon eller fått søknaden innvilget, vil laget enten måtte avholde et nytt årsmøte (valg til verv) eller taper det antall representanter som mangler for å oppfylle bestemmelsen. Har f.eks. et idrettslag sendt to representanter av ett kjønn til et særforbundsting, mister det den ene representanten. Laget vil da kun ha en stemme på tinget.

Idrettslaget plikter å gjøre medlemmene oppmerksomme på kjønnskvoteringsbestemmelsen i innkallingen til årsmøtet.

NIF har også utarbeidet egne retningslinjer for dispensasjon fra bestemmelsen. Disse retningslinjene fremgår nedenunder.

RETNINGSLINJER FOR DISPENSASJON FRA NIFS LOV § 2-4
(Vedtatt av Idrettsstyret 28.11.2007)

1. Dispensasjon

1.1 Organisasjonsleddet plikter å gjøre det som er mulig for å tilfredsstille § 2-4.

Dispensasjon skal kun gis dersom det foreligger særlige forhold. Ved behandling av dispensasjonssøknader bør blant annet følgende vurderes:

  • Hvilke tiltak som er gjort for å oppfylle bestemmelsen.
  • Er det tidligere søkt om og/eller innvilget dispensasjon.
  • Kjønnsfordelingen i medlemsmassen.

Dersom det før ordinært/ekstraordinært årsmøte/ting blir klart for valgkomiteen eller det organ som er ansvarlig for oppnevningen at det må søkes dispensasjon, skal dette gjøres før det aktuelle årsmøtet/tinget avholdes.

1.2 Følgende avgjør dispensasjonssøknaden:
a) Idrettsstyret: Valg på særforbunds- og idrettskretsting.
b) NIFs Generalsekretær: Andre valg og oppnevninger i særforbund, idrettskretser og særkretser
c) Idrettskretsen: Alle valg og oppnevninger i idrettsråd og idrettslag.

1.3 Det kan bare gis dispensasjon for en valgperiode av gangen eller oppnevning av representanter til et bestemt ting/årsmøte.

2. Manglende oppfyllelse av bestemmelsen

2.1 Ved manglende oppfyllelse av bestemmelsen
a) ved valg, skal styret innen 1 måned etter årsmøtet/tinget sende ut innkalling til ekstraordinært årsmøte/ting hvor nytt valg foretas. Dersom organisasjonsleddet ikke overholder fristen, kan Idrettsstyret/idrettskretsen pålegge organisasjonsleddet å oppfylle bestemmelsen, jf. pkt 2.2.

Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt.

Dersom det er åpenbart at dispensasjon ville ha blitt innvilget, kan dispensasjon innvilges i etterkant. Søknad om dispensasjon må være sendt til det organ som avgjør dispensasjonssøknaden innen 14 dager etter årsmøtet/tinget.

b) ved oppnevning av representanter, mister organisasjonsleddet det antall representanter som mangler for å oppfylle bestemmelsen, dog ikke ved opprykk av varamedlemmer.

c) Ved oppnevning av medlemmer til styrer, råd og utvalg m.v. kan Idrettsstyret eller idrettskretsen pålegge organisasjonsleddet å foreta ny oppnevning.

2.2 Idrettsstyret eller idrettskretsen kan pålegge organisasjonsledd å oppfylle bestemmelsen, herunder f.eks. ved å innkalle til nytt årsmøte/ting, jf. NIFs lov § 2-12.

3. Informasjonsplikt

Alle organisasjonsledd har et ansvar for å informere om § 2-4. Ved innkalling til årsmøter/ting skal innkallingen ha et eget avsnitt som omhandler bestemmelsen og virkningen av manglende oppfyllelse av bestemmelsen.


- Tilbake til toppen -

Dugnadsplikt

NIFs lovutvalg har uttalt at utgangspunktet hva gjelder dugnadsarbeider er at ”et medlem kan avtale med laget at kontingenten skal betales helt eller delvis ved dugnad. Av dette følger at styret har svært begrenset adgang til å pålegge medlemmene dugnadsplikt.”

Hovedregelen er således at dugnadsarbeide må avtales med hvert enkelt medlem, og at slikt arbeid ikke kan påtvinges uten en slik særlig avtale. Det kan da heller ikke ilegges et gebyr for de medlemmer som uteblir fra dugnaden.

Dette utgangspunktet er relativt innlysende, all den tid den organiserte idretten er tuftet på frivillighet. Dersom ingen medlemmer er villige til å utføre dugnadsarbeid, er idrettslaget imidlertid avhengig av å hente inntekter andre steder, som f eks ved å forhøye medlemskontingenten og treningsavgiftene. Dugnadsarbeider vil således gjenspeiles i lavere aktivitetsavgifter og er derfor ofte selvregulerende. De fleste medlemmer er positive til slikt arbeid.


- Tilbake til toppen -

Allianseidrettslag

1. Hjemmel

Det rettslige grunnlaget for dannelse av allianseidrettslag følger av NIFs lov § 10-9 der det heter at:

”Et allianseidrettslag har som formål å organisere idrettslag og/eller drive idrett organisert i NIF. Allianseidrettslag kan ikke organisere mer enn ett idrettslag innen hver særidrett. Idrettslag organisert av allianseidrettslag kan ikke drive mer enn én særidrett.

Medlemmer i idrettslagene organisert av allianseidrettslaget plikter å inneha medlemskap også i allianseidrettslaget. Idrettslag organisert av allianseidrettslag plikter å benytte samme navn som allianseidrettslaget, i tillegg til angivelse av idrettsgren.

I særlige tilfelle kan Idrettsstyret gi dispensasjon til at et allianseidrettslag kan organisere flere idrettslag innen samme særidrett. Idrettsstyret innhenter uttalelse fra vedkommende særforbund før dispensasjonssøknad avgjøres.

Idrettsstyret kan gi retningslinjer for allianseidrettslag.”

2. Alliansemodellen

Allianseidrettslagsmodellen ble vedtatt i 1990 for å gi fleridrettslag mulighet til å skille ut særidretter i egne selvstendige juridiske enheter for derved å skjerme de øvrige idrettene mot kreditorpågang, samtidig som man tok vare på fellesskapet innen laget.

Som det fremgår innledningsvis av bestemmelsen har et allianseidrettslag som formål å organisere andre idrettslag. De fleste nåværende allianseidrettslag har tidligere vært ordinære fleridrettslag (idrettslag som organiserer mer enn en idrettgren), som av forskjellige årsaker har omorganisert laget til et allianseidrettslag. Alliansemodellen går ut på at idrettslaget skiller ut ett, flere eller alle sine idrettsgrener til selvstendige idrettslag som blir underlagt allianseidrettslaget. I motsetning til et ordinært fleridrettslag der idrettsgrenene kun er avdelinger underlagt hovedstyrets og årsmøtets instruksjonsmyndighet, er idrettslagene under allianseidrettslaget selvstendige juridiske enheter med egne regnskap, vedtekter, styrer og årsmøter. Allianseidrettslagets formål er normalt kun å organisere idrettslagene, men man kan også velge å beholde idrettsgrener som avdelinger i allianseidrettslaget.

Eksempelvis kan et idrettslag som organiserer ski, fotball og orientering vedta at kun fotballaktivitetene skal skilles ut som et eget idrettslag underlagt allianseidrettslaget, mens ski- og orienteringsaktivitetene beholdes som to avdelinger i allianseidrettslaget. Alternativt kan både ski-, fotball- og orienteringsaktivitetene skilles ut som selvstendige idrettslag under allianseidrettslaget.

Alle medlemmene i idrettslagene som organiseres av allianseidrettslaget må også være medlem av allianseidrettslaget. Det er imidlertid ikke krav om at medlemmene i f eks fotballidrettslaget også må være medlem i skiidrettslaget. Videre er det et vilkår at allianseidrettslaget og de underlagte idrettslagene har samme navn, men med angivelse av hvilken idrett som drives i navnene til idrettslagene. I tillegg følger det av basislovnorm for allianseidrettslag at de underlagte idrettslagene er forpliktet til å benytte allianseidrettslagets farger, merker og symbol.

Årsaken til at flere idrettslag ønsker å omorganisere seg til et allianseidrettslag kan være flere. Hovedargumentet er ofte at modellen gir større frihet og bestemmelsesrett til idrettsgrenene samt at dersom en idrettsgrens virksomhet er forbundet med en viss økonomisk risiko, vil ikke virksomhetens økonomiske disposisjoner få innvirkning på de øvrige idrettsgrenene. I et ordinært fleridrettslag vil f eks fotballavdelingens kreditorer kunne kreve sitt tilgodehavende av idrettslaget som sådan, herunder slik at fotballvirksomhetens økonomiske disposisjoner vil kunne få vesentlig innvirkning på de øvrige idrettsgrenene som fleridrettslaget organiserer. I verste fall vil hele idrettslaget kunne slås konkurs.

Et allianseidrettslag kan, etter godkjennelse fra NIF (samt en uttalelse fra det aktuelle særforbundet), også dele opp samme idrettsgren (altså skille toppidretten fra breddeidretten innen samme idrettsgren) og organisere disse som selvstendige idrettslag underlagt allianseidrettslaget. Dette innebærer at dersom et idrettslag ønsker å skille ut sin toppidrett fra sin breddeidrett innen en idrettsgren, må idrettslaget søke om dispensasjon. Det kan f eks tenkes at lagets elitevirksomhet innen fotball medfører så vidt betydelige økonomiske forpliktelser at laget ønsker å skille ut denne elitevirksomheten i et eget idrettslag. På denne måten vil elitefotballens aktiviteter ikke gå ut over breddefotballens aktiviteter. Modellen er blant annet skapt for å verne om breddeaktivitetene samtidig som toppidrettsvirksomheten ”strømlinjeformes”.

Normalt er det kun lagidretter på elitenivå, der den økonomiske omsetningen er relativt høy, som har behov for modellen. Det vil normalt også være i slike tilfeller at NIF innrømmer dispensasjon.

NIF v/Idrettsstyret har til orientering vedtatt en egen basislovnorm for allianseidrettslag samt for idrettslag som organiseres av et allianseidrettslag.


- Tilbake til toppen -

Habilitet

NIFs lov § 2-7 – Inhabilitet

NIFs lov § 2-7 vedrørende habilitet gjelder for alle organisasjonsledd tilsluttet NIF.

I NIFs lov § 2-7 heter det at:

”Tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse:
a) når vedkommende selv er part i saken
b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken
c) når vedkommende er gift med eller er forlovet eller samboer med en part
d) når vedkommende er leder for eller har ledende stilling i eller er medlem av styret i et selskap som er part i saken

Likeså er tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet, blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av noen part.

Inhabilitetsspørsmålet avgjøres av det aktuelle organ.

Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalgte eller ansattes tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt og at idrettslige interesser ikke tilsier at vedkommende bør vike sete.

Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i samme organisasjonsledd.

Med part menes i denne bestemmelsen tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.”

Kommentarer til § 2-7:

1. Hensynene bak habilitetsreglene

At en person er innhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Det er flere hensyn som taler for at den som har egeninteresse i utfallet av en sak, ikke bør behandle og/eller avgjøre den aktuelle saken. Disse hensynene har sammenheng med prinsippet om at man ikke skal dømme i egen sak, og med kravet om å skille mellom fellesinteressen og den personlige interesse. På mange måter kan det sies at hovedreglene om habilitet reflekterer noen grunnleggende etiske krav til de som opptrer på vegne av medlemmene.

Hensynene bak reglene om habilitet er blant andre at det kan være fare for at vedkommende vil opptre partisk, f eks slik at han tilgodeser egne interesser, favoriserer personer som han føler lojalitet overfor eller diskriminerer dem han misliker. Egeninteresser, sympatier og antipatier kan således få innvirkning på saksbehandlingen uten at man selv er klar over det.

Videre har det ikke bare betydning at vedkommende faktisk handler upartisk, men også at medlemsmassen har tillit til at det gjøres. På lengre sikt har dette vesentlig betydning for organisasjonens legitimitet blant medlemmene og derfor også for dens mulighet til å nå sine mål. Selv om det ikke er noen fare for at det vil bli tatt utenforliggende hensyn, kan det derfor være grunn til at vedkommende viker sete hvis det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet hos dem som ikke kjenner saken eller vedkommende som behandler den.

Habilitetsreglene tjener også til å beskytte vedkommende saksbehandler. Det kan fremstå som meget ubehagelig for en samvittighetsfull person å skulle avgjøre en sak når vedkommende har egeninteresse i utfallet eller nær tilknytning til noen av partene.

2. Nærmere om de enkelte bestemmelsene

1. ledd:

NIFs lov § 2-7 om habilitet gjelder for alle organisasjonsledd tilsluttet NIF samt alle tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte i et organisasjonsledd.

Habilitetsreglene knytter seg både til det å ”tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse” og til å ”treffe en avgjørelse”. Begrepet ”avgjørelse” er ikke definert i loven, men det er på det rene at begrepet omfatter mer enn det å fatte et formelt vedtak. Skal det inngås en avtale eller f eks besluttes hvem som skal tas ut på et landslag, vil dette være en avgjørelse som faller inn under bestemmelsen. Det er viktig å understreke at man ikke bare er inhabil til å ”treffe” en avgjørelse, men også til å ”tilrettelegge grunnlaget” for den, dersom vedkommende først anses som inhabil. Organer/personer som ikke har avgjørelsesmyndighet, men som kun avgir innstillinger eller uttalelser om saken, anses for å være med på å tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen.

Bokstav a) inneholder den nokså selvsagte regelen at den som selv er part i saken, er inhabil.

Etter bokstav b) er man også inhabil når man ”er i slekt eller svogerskap med en part i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken”. Slektninger i ”oppstigende linje” er foreldre, besteforeldre osv, og i ”nedstigende linje” barn, barnebarn etc. Med ”sidelinje så nær som søsken” menes kun at også søsken omfattes.

Etter bokstav c) er man inhabil dersom man er gift, forlovet eller samboer med en som er part i saken.

Bokstav d) kommer til anvendelse dersom ”vedkommende er leder for eller har ledende stilling i eller er medlem av styret i et selskap som er part i saken”. Man er således inhabil dersom man er daglig leder, eventuelt er ansatt i en ledende stilling, eller sitter som styremedlem i et selskap som er part i saken. Hvilke sammenslutningsformer som faller inn under begrepet ”selskap”, er bestemmelsen taus om. Etter vår mening taler imidlertid hensynene bak bestemmelsen for at alle former for sammenslutninger, herunder enkeltmannsforetak og foreninger, omfattes av bestemmelsen. En slik fortolkning av bestemmelsen medfører altså at idrettslag og andre organisasjonsledd trolig faller inn under begrepet ”selskap”.

Annet ledd:

Etter annet ledd vil også ”andre særegne forhold …… som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet”, inhabilitet. Det er her svekkelse av tilliten til vedkommendes upartiskhet som er avgjørende. Selv om de som avgjør habilitetsspørsmålet stoler fullt og helt på at vedkommende vil opptre upartisk, kan det likevel være grunn til å erklære ham inhabil hvis omstendighetene ligger slik an at man må regne med at medlemsmassens tillit til vedkommendes upartiskhet er svekket.

Av uttrykket ”særegne” forhold ligger at situasjoner som svært mange er i, ikke medfører inhabilitet. Et styremedlem i et idrettslag som også er styremedlem i et av idrettslagets undergrupper er f eks ikke inhabil i saker som omhandler denne undergruppen. Fotballgruppens styreleder kan således fritt fremme fotballgruppens særinteresser i hovedstyremøtene og er heller ikke inhabil til å stemme i saker der fotballgruppen er en del av saksforholdet. De ”særegne” forhold som gjør annet ledd anvendelig, kan være av samme art som de som er nevnt i første ledd, bokstav a)-d). Slektskaps- og representasjonsforhold m.v. som ikke dekkes av disse bestemmelser, kan etter omstendighetene komme inn under annet ledd.

Et annet forhold som kan begrunne inhabilitet etter bestemmelsens annet ledd, er at man har en spesiell interesse i sakens utfall. Dette er det gitt uttrykk for i tilføyelsen i § 2-7 annet ledd om at det ”blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til”. Det følger imidlertid av ordene ”blant annet” at inhabilitet kan tenkes selv om det ikke er tale om noen særlig fordel eller ulempe. Denne bestemmelsen er utpreget skjønnsmessig og må vurderes konkret fra situasjon til situasjon.

Andre ledd, siste setning, sier at det skal legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part. Det er likevel bare i tvilstilfelle at dette får betydning. Den klart inhabile må trekke seg selv om ingen reiser innsigelse.

Tredje ledd:

I henhold til bestemmelsens tredje ledd skal inhabilitetsspørsmålet avgjøres av det aktuelle organ. Inhabilitetsvurderingen skal f eks gjøres av klubbstyret dersom habilitetsinnsigelsen gjelder et klubbstyremedlem. Den som habilitetsinnsigelsen er rettet mot, kan naturlig nok ikke delta i habilitetsvurderingen og må således forlate møtelokalet til avgjørelse er fattet. Når avgjørelse er tatt, bør vedtaket protokollføres. Et slikt vedtak kan ikke påklages og blir derfor endelig avgjort av det aktuelle organet selv. Ved inhabilitet skal vedkommende erstattes av et varamedlem.

Fjerde ledd:

Bestemmelsens fjerde ledd har et unntak som kun kommer til anvendelse i helt kurante avgjørelser. Med kurante avgjørelser siktes det særlig til avgjørelser der ingenting er overlatt til saksbehandlerens skjønn og hvor verken fakta eller juss byr på tvil.

Femte ledd:

Femte ledd inneholder en bestemmelse om ”avledet” inhabilitet. Bestemmelsen medfører at alle de ansatte vil anses som inhabile dersom organisasjonens daglige leder er inhabil. Dersom organisasjonens styreleder/president er inhabil vil imidlertid ikke dette føre til at styret eller administrasjonen er inhabile. I slike tilfeller vil kun styrelederen/presidenten måtte trekke seg fra saksbehandlingen.

Sjette ledd:

Sjette ledd gjør et forsøk på å definere hva som ligger i begrepet ”part”. Etter vår oppfatning må imidlertid denne bestemmelsen bygge på en ren inkurie, all den tid partsbegrepet ikke kan begrenses til kun å omfatte tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte. Vi antar derfor at bestemmelsen i utgangspunktet mener å gi uttrykk for hvem som omfattes av habilitetsbestemmelsene i § 2-7. Dette fremgår likevel av bestemmelsens første ledd, og sjette ledd er derfor etter vår mening overflødig.


- Tilbake til toppen -

Styremedlemmers ansvar

1. Innledning – generelt om styrets ansvar og oppgaver

Styret i et idrettslag har rett og plikt til å forestå forvaltningen av idrettslaget. Dette innebærer at styret blant annet skal:

1. Sørge for en forsvarlig organisering og forvaltning av klubbens virksomhet

2. Fastsette planer og budsjetter for klubbens virksomhet, utarbeide eventuelle retningslinjer og nedsette komiteer/utvalg.

3. Holde seg orientert om klubbens økonomiske stilling og påse at virksomheten, regnskapene og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

4. Fatte vedtak i saker som er av uvanlig art eller av stor betydning for klubben, med mindre saken er av en slik karakter at de etter NIFs regelverk eller idrettslagets egne vedtektene skal behandles av årsmøtet.

5. Ansette/avsette (eventuell) daglig leder for idrettslaget

Oppgave 1-5 vil normalt være hovedoppgavene for idrettslagets styre.

Forvaltningsansvaret er også regulert i § 7-1 i NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser. Omfanget og arten av styrets oppgaver må vurderes i forhold til lagets størrelse og hvor stor virksomhet idrettslaget utøver.

Det er naturlig å sondre mellom lagets økonomiske og idrettslige virksomhet. Styret må antas å ha betydelig større frihet mht å fatte vedtak knyttet til den idrettslige virksomheten, all den tid denne myndighetsutøvelsen i stor grad vil anses å falle inn under idrettens selvråderett.

Styret har også et kontrollansvar for idrettslagets virksomhet, herunder slik at styret har plikt til å føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten i laget. Styret må mao spille en proaktiv rolle også i de tilfeller hvor laget har en daglig leder og/eller administrasjon som håndterer lagets daglige virksomhet.

Idrettslagets kontrollkomité plikter å påse at lagets midler er anvendt iht lover, vedtak, bevilgninger mv (jfr. NIFs lov § 2-18). Kontrollkomiteen er således en ”kontrollør” av styret med rapporteringsplikt til idrettslagets årsmøte.

2. Styremedlemmers erstatningsansvar

Det klare utgangspunktet er at styret opptrer på idrettslagets vegne og at de beslutninger og vedtak styret fatter, binder idrettslaget som sådan og ikke styremedlemmene personlig. Et styremedlem kan imidlertid bli holdt personlig og økonomisk ansvarlig for sine handlinger i utføringen av styrevervet. Dette gjelder blant annet dersom:

- Styremedlemmet har opptrådt ansvarsbetingende (dvs uaktsomt eller forsettlig foretatt eller unnlatt å foreta ansvarsbetingende handling)

- Det foreligger et økonomisk tap for idrettslaget eller andre

- Det foreligger årsakssammenheng mellom styremedlemmets handling/unnlatelse og det økonomiske tapet

De ovennevnte vilkår følger av ulovfestet rett, dvs at de er utledet gjennom rettspraksis på området. Det er imidlertid også inntatt bestemmelser om styremedlemmers ansvar i § 5-1 i NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser hvor det heter:

§ 5-1 (Erstatningsansvar)
"Den som under utførelsen av en oppgave for organisasjonsleddet, forsettlig eller uaktsomt volder organisasjonsleddet, medlemmer eller andre skade, kan bli personlig økonomisk ansvarlig for skaden.

Eventuelle beslutninger på årsmøtet/tinget om ansvarsfrihet, gjelder kun i forholdet til organisasjonsleddet og ikke overfor andre skadelidte.

Ansvarsgrunnlaget
I tilknytning til ansvarsgrunnlaget må det vurderes om styremedlemmet har opptrådt urettmessig, herunder om vedkommende har brutt en norm eller lovregel. I tillegg kreves at vedkommende styremedlem har utvist skyld.

Årsakssammenheng
Dersom ansvarsgrunnlag kan konstateres, må det så vurderes om styremedlemmets uaktsomme eller forsettlige handling har påført skadelidte (idrettslaget eller andre) et erstatningsmessig tap. Det vil normalt anses å foreligge årsakssammenheng mellom handlingen/unnlatelsen og skaden dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Det er også et krav at skaden må være en adekvat eller påregnelig følge av den ansvarsbetingende handlingen eller unnlatelsen, herunder slik at ansvaret er avgrenset mot de helt fjerne eller uventede skader.

Erstatningsmessig tap
Kravet til at det må foreligge et erstatningsmessig tap innebærer at den ansvarsbetingende handlingen eller unnlatelsen må ha forårsaket en skade som kan verdsettes i kroner og øre. Et økonomisk tap kan knytte seg til skade på person eller ting, psykisk skade eller en ren formuesskade i form av tapt fortjeneste, økte kostnader/utgifter e.l.

Nedenfor følger en oversikt over typiske situasjoner hvor et personlig ansvar for et idrettslags styre vil kunne oppstå. Det presiseres at dette kun er generelle eksempler og at enhver oppstått situasjon hvor styreansvar vil kunne bli aktualisert må vurderes konkret.

a) Dersom styret fatter vedtak som etter NIFs lov eller idrettslagets vedtekter skal fattes av årsmøtet eller som er i strid med årsmøtets vedtak.

b) Dersom styret på vegne av idrettslaget inngår en avtale som tilgodeser andre (f.eks. styrets egne medlemmer eller selskaper eiet eller kontrollert av styremedlemmer) uten at det foreligger noen aktverdig grunn til dette, herunder f.eks. kjøp eller salg til over-/underpris.

c) Dersom styret foretar diposisjoner som åpenbart er i strid med (og skader) idrettslagets økonomiske interesser, herunder påfører idrettslaget unødvendige utgifter/kostnader eller reduserte inntekter.

d) Dersom styret ikke har etablert forsvarlige rutiner knyttet til økonomiske og arbeidsrettslige forhold, herunder f.eks. latt være å besørge lovpålagt skattetrekk ved utbetaling av lønn mv.

Avslutningsvis skal det også nevnes noen særlige forhold som vil kunne ha betydning ved vurderingen av om det foreligger erstatningsansvar for et styremedlem i et idrettslag:

  • Et styremedlem som er uenig i en styrebeslutning og som stemmer mot et vedtak som viser seg å være ansvarsbetingende, vil normalt ikke kunne bli holdt ansvarlig sammen med flertallet av styremedlemmene. I slike tilfeller bør det styremedlemmet som er uenig i vedtaket av bevismessige årsaker kreve å få protokollert sin uenighet/stemmegivning.
  • Et styremedlem som var fraværende ved behandlingen av den aktuelle saken vil normalt ikke kunne bli holdt ansvarlig.
  • Et styremedlem som har særlig kompetanse eller innsikt innenfor visse områder, f.eks. en revisor eller advokat, vil kunne bli bedømt strengere enn et ”ordinært” styremedlem dersom styrets vedtak er fattet innenfor vedkommendes spesialområde.

Avslutningsvis skal også nevnes at årsmøtet kan fatte vedtak om ansvarsfrihet for styret, jf. § 5-1 i NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser. Dog vil en slik beslutning kun ha betydning i forhold til det ansvaret styret har overfor idrettslaget og ikke et eventuelt ansvar overfor andre som måtte være påført tap som følge av styrets ansvarsbetingende opptreden. Et slikt vedtak fra årsmøtet krever alminnelig flertall (mer enn 50 %) og de styremedlemmene saken gjelder vil være avskåret fra å stemme.

Idrettslaget kan også vurdere om det er hensiktsmessig å tegne en såkalt styreansvarsforsikring for sine styremedlemmer, herunder slik at styremedlemmene er forsikret mot et eventuelt styreansvar de måtte pådras i utførelsen av sitt verv. Slik forsikring er imidlertid ikke vanlig innen idretten.


- Tilbake til toppen -

Hvordan skrive styreprotokoll?

1 Innledning

Organisasjonsledd tilsluttet NIF er ikke pliktige til å utarbeide protokoller fra styremøter som avholdes. Det er imidlertid sterkt å anbefale at det utarbeides og signeres en protokoll fra ethvert styremøte som avholdes av et organisasjonsledd, uavhengig om styremøtet har funnet sted i møte, pr. telefon eller pr. e-postutveksling. Hensynet til åpenhet overfor organisasjonsleddets medlemmer og omverden for øvrig tilsier at det bør utarbeides styreprotokoller slik at styrets vedtak og arbeid kan etterprøves. Innholdet i styreprotokollene vil også kunne ha stor betydning i saker hvor det kan være aktuelt å ansvarliggjøre styremedlemmer for eventuelle uaktsomme vedtak og handlinger som har påført organisasjonsleddet eller andre et økonomisk tap. (Se nærmere i pkt. 13 i Lovportalen: ”Styremedlemmenes ansvar”)

Det er styrets leder som bør besørge at det utarbeides styreprotokoll. Det er imidlertid intet i veien for at ansvaret for selve utformingen av protokollen alternerer mellom styremedlemmene.

2 Styreprotokollens innhold

En styreprotokoll bør som et minimum inneholde følgende:

  1. Sted og dato for styremøtet
  2. Møteform (i møte, pr. telefon eller pr. e-postutveksling)
  3. Tilstedeværende
  4. Eventuelle forfall (og årsak til forfall)
  5. Agenda for møtet
  6. Vedtak som fattes, herunder eventuelt med angivelse av stemmegivning
  7. Eventuelle protokolltilførsler (jfr. pkt. 3 nedenfor)
  8. Signatur fra de tilstedeværende. De som ikke er tilstede bør signere med "Sett".

3 Behandling av uenighet innad i styret

Ethvert styremedlem må antas å ha rett til å kreve nedfelt særskilte bemerkninger eller tillegg til styreprotokollen dersom vedkommende er uenig i styrets vedtak eller behandling av en sak. Et krav om slike tilføyelser må imidlertid fremmes under selve møtet. Det kan mao ikke kreves innført innsigelser/anførsler i ettertid, f.eks. i forbindelse med at protokollen sendes rundt for signering/godkjenning i etterkant av styremøtet.

Et styremedlem som er uenig i et vedtak, og hvor det foreligger en risiko for at styrets vedtak vil kunne eksponere styret for kritikk eller ansvar, bør forlange sin oppfatning innført i styreprotokollen for å redusere muligheten for at vedkommende holdes ansvarlig sammen med flertallet i styret. (Se nærmere i pkt. 13 i Lovportalen: ”Styremedlemmenes ansvar”)


- Tilbake til toppen -

Idrettslagenes skatteplikt

Idrettslag er fritatt for skatt på de inntekter som følger av gjennomføringen av idrettslagets formål. Inntekt fra andre aktiviteter i idrettslaget kan imidlertid være skattepliktig inntekt, jfr nærmere om dette nedenfor.

Skattefrie inntekter
For idrettslag vil følgende inntekter være skattefrie:

  • medlemskontingenter
  • startkontingenter
  • treningsavgifter
  • billettinntekter ved arrangementer
  • offentlige bidrag
  • rene gaver og tilskudd
  • overgangssummer
  • inntekt fra fjernsyn og andre medier for overføring av arrangementer
  • inntekt av medlemsmøter (klubbaftener, møter, tilstelninger)
  • salg av supporterutstyr.

Disse inntektene er skattefrie, uavhengig av inntektens størrelse.

For idrettslag er det også gitt særskilte regler om beløpsgrensene for økonomisk aktivitet og om unntak for plikt til å svare arbeidsgiveravgift. Det er dessuten fradragsrett innenfor visse grenser for pengegaver, se nærmere om dette under Lovportalens punkt 16.

Skattepliktige inntekter
Enkelte aktiviteter hos idrettslagene kan være skattepliktige dersom det utøves økonomisk virksomhet som ikke går ut på å gjennomføre institusjonens ideelle formål og som drives i et visst omfang og har en viss varighet. For idrettslag må imidlertid slik økonomisk aktivitet i inntektsåret under enhver omstendighet overstige 140 000 kr for å være skattepliktig. Eksempler på aktiviteter som kan være skattepliktige når omsetningen samlet overstiger 140 000 kr:

  • Loppemarked
  • Bingovirksomhet
  • Utleie
  • Kiosk- eller kafédrift
  • Inntektsbringende reklamevirksomhet
  • Flytteoppdrag
  • Annen tjenesteyting mot vederlag

Det er ikke mulig å fastsette en bestemt grense for antall arrangementer eller oppdrag i løpet av et år, før aktiviteten blir skattepliktig økonomisk virksomhet. Et eller noen få enkeltstående arrangementer, f.eks. bingovirksomhet eller loppemarked, vil ha et så tilfeldig preg at det ikke regnes som økonomisk virksomhet, og inntekten vil være skattefri for idrettslaget. Forutsetningen er at arrangementet eller oppdraget ikke strekker seg over lengre tid. Får imidlertid idrettslaget oppdrag som følge av aktiv markedsføring, det kan f.eks. dreie seg om flytteoppdrag, kan disse typer oppdrag regnes som skattepliktig økonomisk virksomhet. Rent unntaksvis kan også basarer og lotterier ha et omfang og en varighet som gjør at det må regnes som skattepliktig økonomisk virksomhet.

Når aktivitetene er av et slikt omfang og har en slik varighet som tilsier økonomisk virksomhet, blir organisasjonen likevel ikke skattepliktig før samlet brutto omsetning er over 140 000 kr. Dette grensebeløpene gjelder for hver avdeling/gruppe som kan betegnes som en selvstendig skattemessig enhet innen idrettslaget. For å bli ansett som en slik egen skattemessig enhet, må den enkelte avdeling/gruppe være organisert med eget styre og regnskap. I idrettslag vil det dermed f.eks. kunne være et grensebeløp for skigruppa og et for fotballgruppa. Det kan imidlertid ikke oppnås flere grensebeløp innen hver gruppe, ved f.eks. å organisere senior- og junioravdelingen i fotballgruppa som egne enheter. Dette må i så fall skje ved å etablere et allianseidrettslag, se nærmere om dette under punkt 9 i Lovportalen.

Er brutto omsetning fra slike aktiviteter høyere enn kr. 140 000, blir idrettslaget eller avdelingen/gruppa skattepliktig for hele overskuddet fra denne økonomiske virksomheten, ikke bare for det som er over kr. 140 000.

Dersom et idrettslag omsetter varer fra en kiosk eller kafé med faste, daglige åpningstider, regnes dette som økonomisk virksomhet, uansett om kiosken eller kafeen er plassert på eller i tilknytning til, f.eks. et idrettsanlegg. Kiosk- eller kafédrift regnes som hovedregel ikke som skattepliktig økonomisk virksomhet dersom kiosken eller kafeen

- kun er åpen under organisasjonsarrangementer eller trening
- har omsetning som retter seg mot tilskuere og deltakere
- har et begrenset utvalg av typiske kiosk- eller kafévarer og
- betjenes av ulønnet personale.

Sponsor- og reklameinntekter vil normalt være fritatt for inntektsskatt. Aktivitet i et idrettslag for å skaffe sponsor- og reklameinntekter, og for å administrere materiell og kontakter i den forbindelse, vil som regel ikke i seg selv være økonomisk virksomhet. Dette gjelder selv om slike inntekter er avgiftspliktige etter merverdiavgiftsreglene. Når ytelsene, som idrettslaget gir til gjengjeld for sponsor- og reklameinntektene, har karakter av mer omfattende og vedvarende salgsvirksomhet, kan inntektene bli skattepliktige for organisasjonen. I en høyesterettsdom fra 1997 er det fastslått at salg av supporterutstyr i en fotballklubb ikke er skattepliktig økonomisk virksomhet.

Fradragsrett/underskudd
Et idrettslag har fradragsrett for kostnader til den skattepliktige delen av virksomheten. Det gjelder de alminnelige driftskostnadene, som f.eks. kostnader til lønn, innkjøp av varer, annonsekostnader og transportkostnader. Også rentekostnader på lån knyttet til den skattepliktige delen av virksomheten gir fradragsrett. Det er altså ikke fradragsrett for noen av kostnadene som knytter seg til den ideelle (skattefrie) delen av virksomheten. Det er bare de faktiske kostnader som kan trekkes fra. For eksempel er det ikke fradrag for stipulerte kostnader til dugnadsinnsats. Har idrettslaget driftsmidler som inngår i den skattepliktige virksomheten, får organisasjonen fradrag for de avskrivninger som foretas. Skulle idrettslaget få underskudd i den skattepliktige virksomheten ett år, kan dette underskuddet framføres mot eventuelt skattepliktig overskudd i de etterfølgende inntektsår. Nettoinntekten av organisasjonens økonomiske virksomhet (alminnelig inntekt) er organisasjonens inntektsskattegrunnlag. For tiden skattlegges dette med 28 prosent.

Formuesskatt
Har en organisasjon skattepliktige inntekter, skal den også betale formuesskatt av de formuesobjekter som benyttes i denne virksomheten. Formuesskatten betales til staten. Satsen for inntektsåret 2003 er 0,3 prosent. Formue under kr. 10 000 er skattefri.


- Tilbake til toppen -

Idrettslagene som arbeidsgivere

Et idrettslag er et selvstendig rettssubjekt som kan pådra seg arbeidsgiveransvar på lik linje med andre rettssubjekter. Det er vanlig at idrettslag av en viss størrelse har ansatte trenere og utøvere (spesielt innen lagidretter) samt administrativt personell (daglig leder, sekretærer mv).

Et idrettslag står ikke i noen særstilling for så vidt gjelder de rettigheter og plikter som følger av den alminnelige sivil- og strafferettslige lovgivningen og de samme lovregler vil derfor komme til anvendelse for idrettslag som arbeidsgivere som for andre arbeidsgivere. Skattelovgivningen, trygdelovgivningen og arbeidsrettslovgivningen inneholder sentrale og viktige regler/bestemmelser som idrettslagene plikter å overholde på lik linje med andre arbeidsgivere. Det eksisterer imidlertid visse særregler for idrettslag. Enkelte av disse vil bli gjennomgått nedenfor, men gjennomgangen er ikke uttømmende. Idrettslag som ønsker mer informasjon bør søke på ordet "Idrett" på www.skatteetaten.no

Fritak for arbeidsgiveravgift i visse tilfelle:
Etter folketrydlovens regler er idrettslag fritatt fra å betale arbeidsgiveravgift for lønnsutbetalinger til arbeidstakere der de totale lønnsutgifter er under kr 450 000 (p.t. 2009), forutsatt at den samlede lønnsutbetaling pr. ansatt pr. år ikke overstiger kr. 45 000 (2009). Hver ansatt skal vurderes separat. Det skal svares arbeidsgiveravgift av hele lønnsutbetalingen til ansatte som får utbetalt mer enn kr 45 000 (2009). Dersom utbetalingene er kr 450 000 (2009) eller høyere, er hele den samlede lønnsutbetalingen arbeidgiveravgiftspliktig. Arbeidsgiveravgiften må å så fall etterberegnes.

Fritaket gjelder ikke dersom lønnskostnadene knytter seg til idrettslagets skattepliktige økonomiske virksomhet, f.eks. ansatte i en kiosk som anses som skattepliktig virksomhet, jf. punktet om "Idrettslagenes skatteplikt".

Fritak fra plikt til å levere lønns- og trekkoppgave i visse tilfelle:
Et idrettslag er unntatt fra å levere lønns- og trekkoppgave blant annet når samlet lønnsutbetaling til en person ikke overstiger kr 4 000 (2009) i løpet av et inntektsår. En slik utbetaling er også skattefri for mottaker.

Adgang til midlertidige ansettelser:
Etter arbeidsmiljøloven av 2005 § 14-9 (1) bokstav a) kan idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten ansettes i midlertidige kontrakter.


- Tilbake til toppen -

Utøveres og tillitsvalgtes skatteplikt

Generelt
Idrettsutøvere som mottar lønn eller driver næringsvirksomhet, er skattepliktige for alle fordeler vunnet ved idretten. Såvel kontante penger, premier, overgangssummer som overskudd på utgiftsgodtgjørelser mv. er i utgangspunktet skattepliktig.

Skattlegging skal foretas uansett hvem som har ytt fordelen (idrettslag, supporterklubb, firmaer, privatpersoner osv.), når ytelsen må anses oppnådd pga. idrettsutøvelsen.

Idrettsutøvere som mottar lønn eller driver næringsvirksomhet, gis fradrag for kostnader som er pådratt i forbindelse med den inntekt som blir skattlagt. Fradraget begrenses til kostnader som i inntektsåret er påløpt i virksomhet/betalt i lønnsforhold. Kostnadene inngår i minstefradraget dersom utøveren anses som lønnsmottaker. Imidlertid vil f.eks. en fotballspiller i henhold til sin kontrakt vanligvis få dekket alle sine kostnader av klubben, f.eks. treningsutstyr, reise og diett. Hvis det kreves fradrag for kostnader, og det er tvil om disse dekkes av klubben, må spillere på anmodning kunne legge frem kontrakten og originalbilag for kostnaden.

Når idrettsutøvere som er skattepliktig som bosatt i Norge får fordeler i forbindelse med arrangementer i utlandet, er dette i utgangspunktet skattepliktig i Norge etter intern rett. Skatteavtalen med vedkommende land kan imidlertid begrense den norske beskatningsretten.

Idrettsutøvere som ikke driver næringsvirksomhet eller mottar lønn, men som likevel mottar fordeler på grunn av idrettsutøvelsen, vil kunne være skattepliktige for fordelene. Inntil videre har ligningsmyndighetene være tilbakeholdne i så måte, f.eks. i skattlegging av gjenstandspremier, når verdien ikke er betydelig.

Følgende fordeler skal imidlertid skattlegges:

  • vederlag for tapt arbeidsfortjeneste
  • fri bil, bolig o.l.

Skattlegging kan foretas uansett hvem som har ytt fordelen (idrettslag, supporterklubb, firmaer, privatpersoner osv.) når ytelsen må anses oppnådd pga. idrettsutøvelsen. Blir idrettsutøveren ikke skattlagt for noen inntekt av idretten, har utøveren heller ikke krav på fradrag for kostnader ved denne.
Skattlegges utøveren for inntekten, skal han ha fradrag for kostnader som vedkommende år påløper til å erverve inntekten. Det er anledning til å begrense kostnadsfradraget til inntektens størrelse.

Idrettslaget har oppgaveplikt og trekkplikt i henhold til vanlige regler og skal dessuten svare arbeidsgiveravgift på vanlig måte.

Fond for idrettsutøvere
For aktive idrettsutøvere kan det opprettes fond i henhold til «Standard vedtekter for særforbundenes fond for aktive idrettsutøvere», godkjent av Finansdepartementet. Alle midler og økonomiske bidrag av enhver art som skriver seg fra reklame, premiepenger, sponsorvirksomhet og annen økonomisk støtte eller godtgjørelse som disse utøvere etter gjeldende lover og bestemmelser for særforbundene og organisasjoner som særforbundet er tilsluttet er avskåret fra selv å motta, innbetales på den enkelte idrettsutøvers konto i fondet. Idrettsutøvere har mens de fremdeles er aktive, rett til å få utbetalt av sin konto i fondet, erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, dagpenger mv. og beløp som medgår til dekning av kostnader i forbindelse med idrettsutøvelsen, når utbetalingene godkjennes etter de gjeldende lover og bestemmelser i det enkelte særforbund. Når idrettsutøveren slutter å konkurrere aktivt, skal innestående på fondet inklusiv avkastning utbetales i like store avdrag fordelt over et på forhånd bestemt antall år, maksimalt 6 år, regnet fra det tidspunkt utøveren slutter som aktiv idrettsutøver.

Idrettsutøverne skal formueslignes for beløp innestående på fondet ved utgangen av inntektsåret. Inntekt vunnet ved idrett, som settes inn på fondet, skattlegges ikke på opptjeningstidspunktet. Avkastningen av midler innestående på idrettsfondet skal skattlegges hos idrettsutøveren og tidfestes etter realisasjonsprinsippet, dvs. i det år den opptjenes. Avkastningen skattlegges som kapitalinntekt.

Alt uttak fra fondet, bortsett fra allerede skattlagt avkastning, er i utgangspunktet skattepliktig inntekt for idrettsutøveren. Ved uttak fra fondet anses avkastning som allerede er skattlagt å være utbetalt først. Avkastning på innestående midler som ble stående i fondet før inntektsåret 1993 vil oftest ikke være skattlagt i opptjeningsåret, og skal da skattlegges ved uttaket.
Uttak fra fondet kan etter krav fra idrettsutøveren behandles som utgiftsgodtgjørelse dersom vilkårene for dette er til stede. Uttak som ikke er avkastning eller utgiftsgodtgjørelse, behandles som lønn.

Idrettsutøveren har krav på fradrag etter de generelle regler for kostnader som det enkelte år påløper til inntektens ervervelse. Det vil derfor ikke være fradragsrett for kostnader til ordinært livsopphold, utdanning mv.
Brutto lønnsutbetaling og overskudd på utgiftsgodtgjørelse fra fond for idrettsutøvere inngår i grunnlaget for beregning av minstefradraget.

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i utbetalinger til idrettsutøvere fra bedrifter og sponsorer når midlene settes inn i fond godkjent av Finansdepartementet. Eventuelt forskuddstrekk foretas ved utbetaling fra fondet til idrettsutøverne.

Trenere, lagledere og tillitsvalgte
For trenere og lagledere kommer stort sett de samme bestemmelser og vurderinger til anvendelse som er beskrevet for idrettsutøvere (dog med unntak for bestemmelsene om fond for utøvere).

Tillitsvalgte som mottar økonomisk vederlag iht NIFs lov § 2-6 vil være skattepliktige for slike utbetalinger, herunder slik at beløpet skal betraktes som lønnsutbetaling med de konsekvenser dette får mht forskuddstrekk, innbetaling av arbeidsgiveravgift mv.
Dersom det utbetales godtgjørelse i form av bil- og/eller diettgodtgjørelse, er det viktig å være klar over at slike utbetalinger kun er skattefrie når legitimasjonskravene i statens regulativ er fulgt. Slike godtgjørelser skal følgelig kun utbetales når mottaker har reelle og dokumenterbare utgifter av en slik karakter.


- Tilbake til toppen -

Gaver til idrettslag

En skattyter kan, i henhold til skattelovens § 6-50, kreve fradrag for gave til visse frivillige organisasjoner, herunder også idrettslag. Gaven må være pengebeløp og minst kr 500 samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt fradrag for 2007 er kr 12 000.

Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité administrerer for tiden denne ordningen på vegne av alle idrettslag i Norge. Ordningen fungerer på følgende måte (hentet fra NIFs hjemmeside www.idrett.no):

Følgende ordning gjelder for idrettslag/klubb og særforbund som er tilsuttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og ønsker å benytte seg av ordningen med skattefradrag for gaver, i henhold til skattelovens §6-50:

Idrettslag/klubb/ særforbund (mottaker) gis gave fra enten privatperson eller organisasjon. Mottaker er pliktig til å samle inn korrekt data om giver og sende dette i korrekt form til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (korrekt form og data beskrives nedenfor). Hvis NIF ikke mottar opplysninger i henhold til vedtatt praksis har NIF dessverre ingen ressurser til å innhente de lovpålagte opplysninger.

For å administrere ordningen ser NIF seg dessverre nødt til å ta et gebyr på kr 100 pr. skjema + kr. 20 pr. giver. Kvittering for innbetalt gebyr fra idrettslag/klubb/særforbund MÅ vedlegges annen data som sendes inn til NIF. Hvis ikke kvittering vedlegges, vil NIF anse opplysningene som ufullstendige.

Idrettslag/klubb/særforbund må rapportere følgende data til NIF:

- Givers fødselsnummer eller organisasjonsnummer, og navn og adresse.
- Dato for når gaven er gitt.
- Gavebeløp
- Kopi av innbetaling fra giver.
- Navn på idrettslag/ klubb/ særforbund.
- Gebyr på kr 100 pr. skjema + kr. 20 pr. giver betales inn til kontonummer: 5134.06.05768.
-Kvittering for innbetalt gebyr vedlegges innsendingen.
Opplysninger om giver må fylles ut på skjemaet som vedlegges denne informasjonen. Annen informasjon vil ikke bli hensyntatt.

Frist for innsending av informasjon til NIF er 10. januar 2008. Informasjon fra mottakere som kommer inn eller er poststemplet etter denne datoen vil ikke bli behandlet.

For gaver som er innrapportert i henhold til ovennevnte frister og beskrivelse vil NIF sørge for at giver mottar kvittering som kan brukes i lønns og trekkoppgaven.

For mer generell informasjon om ordningen er denne å finne på Skattedirektoratets hjemmeside: www.skatteetaten.no

Dokumentasjon sendes NIF innen 10. januar 2008 til følgende adresse:

Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité
”Gaver”
0840 Oslo

Eller fax:
21 02 90 14
Merk forsiden: ”Gaver”.

Spørsmål kan rettes til Marianne Fismen: marianne.fismen@nif.idrett.no


- Tilbake til toppen -

Kommentarer til basislovnormen for idrettslag

Generelt om basislovnormen:

Et idrettslag skal ha lover (vedtekter) som er i samsvar med basislovnormen vedtatt av Idrettsstyret. Idrettslagenes lover skal også godkjennes av NIF v/Idrettsstyret. Denne godkjenningsmyndigheten er imidlertid delegert til de enkelte idrettskretsene. Dette innebærer at idrettslagene skal sende sine lover til idrettskretsene for godkjenning. Det samme gjelder ved endring av loven.

Basislovnormen er ufravikelig og inneholder minimum av hva alle idrettslag må ha i sin lov. Ved endring av loven kan idrettslagene legge til det de ønsker og som anses nødvendig, forutsatt at tilleggene ikke strider mot NIFs regelverk eller basislovnormen.

Ved innmelding i NIF må alle nye idrettslag ha en lov som er helt identisk med basislovnormen. Idrettslagene kan likevel, etter at de er tatt opp som medlem, endre sine lover i forhold til egne ønsker og behov. Slike endringer må vedtas på et årsmøte, være i henhold til NIFs regelverk samt sendes til idrettskretsene for godkjenning.

Nedenfor vil vi kommentere de enkelte bestemmelsene i basislovnormen for idrettslag som ble vedtatt av Idrettsstyret 28.11.2007.

Det eksisterer egne basislovnormer for allianseidrettslag og idrettslag organisert av et allianseidrettslag.

Kommentarer til basisloven

”§ 1 Formål

Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske
Komité (NIF).

Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet
skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.”

Kommentarer til § 1: Formål:

Formålet angir rammene for den virksomhet idrettslaget skal drive. Selskaper, herunder aksjeselskaper og foreninger med andre formål enn idrett, kan således ikke bli medlem i NIF.

Idrettslagenes formålsbestemmelse fremgår også av NIFs lov §§1-4 og 10-4. Disse bestemmelsene er gitt for å sikre enhetlige formål og lovverk i alle organisasjonsledd, og pliktes fulgt jfr. også NIFs lov § 2-2. Dersom et lag som er medlem i NIF skulle ha lovbestemmelser som er i strid med NIFs lov, ville disse bestemmelsene i utgangspunket være ugyldige i forhold til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF.

Formålet vil også kunne ha betydning i andre sammenhenger, f.eks. i forhold til skatte- og avgiftsregler, offentlige tilskuddsregler (bla. spillemidler), samt generell legitimitet i samfunnet.

****

”§ 2 Organisasjon

Idrettslaget er medlem av NIF gjennom……………………….idrettskrets.
Idrettslaget er medlem av de(t) særforbund som lagets årsmøte bestemmer.
Idrettslaget hører hjemme i ……………….kommune, og er medlem av
…………………….idrettsråd.

Idrettslaget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.
Reglene i NIFs lov kapittel 1, 2, 10 11, 12, 13 og 14 gjelder idrettslaget uavhengig av hva
som måtte stå i idrettslagets egen lov.”

Kommentarer til § 2: Organisasjon:

Første ledd:

Ved opptak blir idrettslaget medlem av både NIF og den idrettskrets de tilhører. Det er en idrettskrets i hvert fylke og alle idrettskretsene har samme geografiske avgrensning som fylkene. I tillegg blir idrettslaget medlem i de særforbund som lagets årsmøte bestemmer. Normalt innebærer dette at laget blir medlem av de særforbund som organiserer de idrettene som laget selv organiserer. Dersom idrettslaget driver med ski- og fotballaktiviteter, må de således også bli medlem av Norges Skiforbund og Norges Fotballforbund dersom laget ønsker å delta i konkurranser arrangert av disse forbundene.

Som regel har særforbundene opprettet egne særkretser eller særregioner som blant annet skal ivareta idrettslagenes interesser. Særkretsene har normalt ansvaret for sin idrett innenfor fylkesgrensene, men de kan også omfatte et større geografisk område. Da defineres de som særregioner.

Idrettslaget blir også medlem av idrettsrådet. Normalt er det et idrettsråd i hver kommune, men dersom det er færre enn tre idrettslag i en kommune, er det ikke et vilkår at det opprettes idrettsråd.

Hvilke konkrete oppgaver NIF, særforbund, idrettskretser, særkretser/særregioner og idrettsråd har, fremgår av NIFs lov kap. 3 – 8.

Andre ledd:

Med ”selveiende” siktes det til at laget selv eier sin formue, og at verken medlemmene eller andre kan gjøre krav på andel i lagets formue. Dette kommer også til uttrykk i reglene om oppløsning av idrettslag. Etter NIFs lov § 2-16 og basislovnormen for idrettslag § 18 skal idrettslagets eiendeler tilfalle NIF eller formål godkjent av idrettskretsstyret dersom idrettslaget oppløses. Lagets medlemmer kan f eks ikke vedta å overføre lagets midler til seg personlig ved oppløsning av laget.

Med ”frittstående” menes at det er lagets egne medlemmer, som gjennom lagets egne valgte organer (styret), har det avgjørende ord i lagets anliggender. Som medlem av NIF må laget likevel innordne seg etter de regler NIF har vedtatt, men laget kan når som helst vedta å melde seg ut av NIF.

Idrettslagene er selvstendige rettssubjekter og kan ha rettigheter og plikter i forhold til omverdenen. Inngår laget en avtale, er det laget som sådan og ikke den som inngår avtalen på lagets vegne som er part i avtalen. Det er derfor heller ingen av medlemmene som blir personlig ansvarlig for lagets forpliktelser. Dersom laget ikke oppfyller sine forpliktelser, f eks unnlater å betale gjeld ved forfall, kan kreditorene bare søke dekning i lagets midler, og ikke gjøre medlemmene eller lagets tillitsmenn personlig ansvarlig. Dersom personlig ansvar skal kunne gjøres gjeldende mot medlemmer eller tillitsvalgte, må det ha grunnlag i en særlig garanti, eller den det gjelder må ha opptrådt uaktsomt, slik at vedkommende kan gjøres ansvarlig ut fra alminnelige erstatningsrettslige regler. (For nærmere om styremedlemmers personlige ansvar, se pkt. 11 i lovportalen om ”styremedlemmers ansvar”).

Med ”personlige medlemmer” menes at laget ikke kan ha bedrifter som medlemmer. Laget kan operere med familiemedlemskap, men i så fall vil hvert av familiemedlemmene anses som medlem av laget. Dette innebærer at familiemedlemskap kun er praktisk der dette gir rabatt i forhold til ordinær medlemskontingent.

Tredje ledd:

Denne bestemmelsen medfører at reglene i NIFs lov kapittel 1, 2, 10, 11, 12, 13 og 14 også gjelder for idrettslaget.

NIFs lov kapittel 1 inneholder innledende bestemmelser, mens kapittel 2 inneholder bestemmelser som gjelder for alle organisasjonsledd tilknyttet NIF. Kapittel 10 har særbestemmelser om idrettslag, kapittel 11 er NIFs straffebestemmelser, kapittel 12 regulerer forholdet til doping, kapittel 13 gjelder forholdet mellom idretten og næringslivet og kapittel 14 inneholder ulike rettighetsbestemmelser.

****

”§ 3 Medlemmer

Alle som aksepterer idrettslagets og overordnede idrettsmyndigheters lover og
bestemmelser kan bli tatt opp som medlem.

Forøvrig plikter ethvert medlem å overholde NIFs, dets organisasjonsledds,
samt idrettslagets lover og bestemmelser.

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre
organisasjonsledd i NIF er gjort opp.

Medlemskap i laget er først gyldig og regnes fra den dag første kontingent er betalt.

Alle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister
i tråd med retningslinjer gitt av Idrettsstyret.”

Kommentarer til § 3: Medlemmer:

Første ledd:

Denne bestemmelsen setter som vilkår for medlemskap i laget at alle medlemmene forplikter seg til å overholde lagets, samt øvrige organisasjonsledds lover og bestemmelser. Dette medfører blant annet at lagets medlemmer blir underkastet NIFs straffe- og dopingbestemmelser og kan sanksjoneres ved overtredelse av disse.

Når det står ”kan bli tatt opp som medlem” innebærer dette at ingen har krav på å bli medlem, jf. bestemmelsens fotnote. Et idrettslag kan således nekte et medlem opptak. NIFs lovutvalg har imidlertid uttalt at et lag kun kan nekte medlemsopptak i ”helt spesielle tilfeller”. Laget står således ikke fritt til å forkaste søknader om opptak, men må vurdere hvorvidt det foreligger et ”helt spesielt tilfelle” som kan danne grunnlag for avslag. Årsaken til dette skyldes at norsk idrett er tuftet på prinsippet om ”åpen idrett”. Det vil si at alle skal ha rett til å få et idrettslig tilbud dersom de ønsker det. NIF og tilsuttede organisasjonsledd, herunder idrettslag, innehar på mange måter en monopolsituasjon hva gjelder organisert aktivitet. I tillegg bevilges midler fra det offentlige med det formål å opprettholde, eller forhåpentligvis forbedre, det norske folks fysikk. Det vil derfor være uforenlig med ovennevnte hensyn dersom et idrettslag nekter opptak av en person ut fra eget (styrets) forgodtbefinnende.

Hva som faller inn under ”helt spesielle tilfeller” beror på en konkret helhetsvurdering av de aktuelle forhold. Det skal relativt mye til før et idrettslag har rett til å nekte medlemskap. Etter vår mening vil f eks en person som er straffedømt for ulovlig bruk av våpen kunne nektes opptak i en pistolklubb. Videre vil en person som er straffedømt for utuktig omgang med mindreårige også kunne nektes opptak dersom laget organiserer barneidrett. Dersom et lag nekter opptak, kan søkeren klage avgjørelsen til lagets tilhørende idrettskrets. Idrettskretsens avgjørelse kan igjen påklages til NIF v/Idrettsstyret så fremt klagen fremsettes innen 14 dager etter at idrettskretsens avgjørelse ble mottatt av søkeren.

Andre ledd:

Denne bestemmelsen kan synes overflødig, all den tid det fremgår av første ledd at lagets medlemmer aksepterer idrettslagets og overordende idrettsmyndigheters lover og bestemmelser. Når medlemmene aksepterer disse bestemmelsene, må det også legges til grunn at de plikter å overholde dem. Bestemmelsen er imidlertid inntatt for å eliminere enhver tvil.

Tredje ledd:

Bestemmelsen medfører i realiteten at et idrettslag må undersøke med andre idrettslag om medlemssøkeren skylder penger til noen av disse, før søkeren kan tas opp. Tilsvarende bestemmelse følger av NIFs lov § 10-6 (medlemskap i idrettslag). Bestemmelsen har som formål å gjøre det enklere for idrettslag i inndrive treningsavgifter og andre fordringer overfor tidligere medlemmer.

Fjerde ledd:

Bestemmelsen er i og for seg selvforklarende og medfører at et medlem først er å regne som medlem når medlemskontingenten er betalt. Det er viktig at laget umiddelbart sender ut medlemsgiro slik at medlemskapet blir gyldig. Det er normalt også en forutsetning for å delta i konkurranser arrangert av særforbundene, at de som deltar er medlem av en klubb.

Når medlemskontingenten er betalt, har medlemmet alle demokratiske rettigheter i klubben etter 1 måned, jf. lovnormens § 5 og NIFs lov § 2-5.

Femte ledd:

Bestemmelsen er ny etter vedtak på Idrettstinget 2007.

****

”§ 4 Medlemskontingent og avgifter

Medlemskontingenten fastsettes av årsmøtet og betales forskuddsvis.

Andre avgifter/egenandeler kan kreves for deltakelse i lagets aktivitetstilbud.”

Kommentarer til § 4: Medlemskontingent og avgifter:

Første ledd:

Medlemskontingenten må fastsettes på idrettslagets årsmøte. Dette skyldes at medlemmene selv skal vedta hva de skal betale i medlemskontingent ettersom det er medlemmene som i realiteten ”eier” idrettslaget. Fastsetter lagets styre medlemskontingenten, kan medlemmene legitimt hevde at kontingentfastsettelsen er ugyldig. Årsmøtet står for øvrig fritt til å fastsette medlemskontingentens størrelse.

At kontingenten må betales forskuddsvis har sammenheng med at man først blir medlem av laget når medlemskontingenten er betalt.

Andre ledd:

”Andre avgifter/egenandeler” er normalt treningsavgifter idrettslagets avdelinger/grupper avkrever for deltakelse i avdelingenes/gruppenes aktiviteter. Slike avgifter fastsettes som regel av de enkelte avdelingers/gruppers styrer.

****

”§ 5 Stemmerett og valgbarhet

For å ha stemmerett må man være fylt 15 år, og hatt gyldig medlemskap i minst 1 måned
og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jfr. NIFs lov § 2-5. Ingen kan møte eller avgi
stemme ved fullmakt, jfr. NIFs lov § 2-9.

Alle medlemmer som har stemmerett er valgbare til tillitsverv i laget, og som representant
til ting eller møte i overordnede organisasjonsledd. Tillitsvalgt kan imidlertid ikke samtidig
være arbeidstaker i laget. Spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i laget kan derimot
velges som representant til ting eller møte i overordnede organisasjonsledd.

Medlemmer som skylder kontingent har ikke stemmerett, er ikke valgbar og kan ikke
være representant til ting eller møte i overordnet organisasjonsledd. Medlem som skylder
kontingent for mer enn ett år, kan av styret strykes som medlem i idrettslaget. Hvis medlemmet, ved forfall skylder 2 års kontingent, skal medlemskapet bringes til opphør ved
strykning fra idrettslagets side. Strykes et medlem, kan det ikke tas opp igjen før skyldig
kontingent er betalt.”

Kommentarer til § 5: Stemmerett og valgbarhet:

Første ledd:

Når et medlem har vært medlem av laget i over 1 måned (altså har betalt første medlemskontingent for over 1 måned siden) samt er over 15 år, får medlemmet alle de demokratiske rettigheter som medlemskapet innebærer. Med ”demokratiske rettigheter” menes møte-, tale- og stemmerett på lagets årsmøter samt at man er valgbar til lagets ulike tillitsverv.

På idrettslagets årsmøter må medlemmet møte personlig. Dette innebærer at det ikke er lov til å la seg representere gjennom andre dersom man ikke selv har mulighet til å delta. Dette innebærer at mindreårige under 15 år ikke kan la seg representere av f.eks. sine foreldre på årsmøtet.

Andre ledd:

Når et medlem innehar ovennevnte demokratiske rettigheter, har man også rett til å representere sitt lag på årsmøter/ting i de organisasjonsledd som idrettslaget er tilsluttet. Denne representasjonsretten forutsetter imidlertid at idrettslaget har vært medlem av NIF i seks måneder, jf. NIFs lov § 10-3.

Har man blitt valgt som tillitsvalgt i laget, kan man ikke samtidig være ansatt i det samme idrettslaget. Dette skyldes at idretten skal styres av tillitsvalgte og ikke ansatte. Konstellasjonen tillitsvalgt f.eks. i lagets styre og ansatt i samme idrettslag medfører i tillegg at vedkommende både blir arbeidsgiver og arbeidstaker, noe som anses uheldig. I henhold til NIFs lov § 2-5 tredje ledd, kan imidlertid et idrettslag søke om dispensasjon fra loven til NIF v/Idrettsstyret. Idrettsstyret har utarbeidet egne retningslinjer til § 2-5 tredje og fjerde ledd.

Dersom man er arbeidstaker i laget, kan man heller ikke bli valgt av laget til å representere laget på overordnede organisasjonsledds årsmøter/ting. Dette fremgår ikke av bestemmelsen i lovnormen, men følger av NIFs lov § 2-5 andre ledd. I henhold til samme bestemmelse kan laget heller ikke velge en representant som er arbeidstaker i det organisasjonsleddet som skal avholde det aktuelle årsmøtet/tinget. Dersom et særforbund skal ha forbundsting og lagets representant til dette tinget er ansatt i særforbundet, må laget således velge en annen representant. Et unntak fra dette gjelder for spillere/utøvere som har ansettelseskontrakt med laget. Dette gjelder typisk for eliteserielag innen lagidretter som fotball, håndball og ishockey. En eliteseriespiller vil derfor kunne velges av laget til å representere laget på særforbundets forbundsting. I motsetning til § 2-5 tredje ledd, kan det ikke søkes om dispensasjon fra § 2-5 andre ledd.

Tredje ledd:

Dersom et medlem skylder medlemskontingent, mister man alle de rettighetene et medlemskap innebærer. Man ”skylder” medlemskontingent dersom kontingenten ikke er betalt ved forfall.

Dersom er medlem skylder kontingent for mer enn et år (altså et år etter at utsendt kontingent forfalt til betaling) kan laget velge om det vil stryke medlemmet. Dersom laget ikke stryker medlemmet, skal medlemmet strykes dersom kontingenten fortsatt ikke er betalt etter to år.

****

”§ 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse

For refusjon av utgifter og godtgjørelse til idrettslagets tillitsvalgte gjelder:
Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste, som påføres vedkommende i utførelsen av vervet. Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjøring for sitt arbeid. Utgifter til tapt arbeidsfortjeneste og til godtgjøring skal fremgå av budsjett og regnskap.”

Kommentarer til § 6: Tillitsvalgtes godtgjørelse:

Av bestemmelsen fremgår at tillitsvalgte kan motta refusjon av faktiske utgifter og at de kan motta en rimelig godtgjørelse for sitt arbeid. Tillitsvalgte har således intet krav på slike utbetalinger uten et særskilt rettsgrunnlag. Et slikt særskilt rettsgrunnlag kan f eks hvile på et årsmøtevedtak eller et styrevedtak som i ettertid blir akseptert av årsmøtet (f eks gjennom årsmøtets aksept av styrets forslag til budsjett).

Det må etter vår mening være klart at refusjon av utgifter/styrehonorar til tillitsvalgte ikke kan bygge på et styrevedtak alene. Det vil være urimelig dersom de tillitsvalgte fritt kan fastsette sine egne honorarer eller satser for utgiftsdekning. Det er nedfelt i § 2-6 at utgifter til tapt arbeidsfortjeneste og til godtgjørelse for styrearbeidet skal fremgå av budsjett og regnskap. Ved at budsjettet skal forhåndsgodkjennes av årsmøtet får idrettslagets medlemmer mulighet til å vurdere hvorvidt de foreslåtte satsene er hensiktsmessige og forsvarlige i forhold til lagets økonomi. Dette medfører at forventede kostnader til styrehonorarer og utgiftsdekning må fremgå av særskilte budsjettposter godkjent av årsmøtet for at de tillitsvalgte skal kunne ha et legitimt krav på utbetaling.

****

”§ 7 Kjønnsfordeling

Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og
utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra
begge kjønn.

Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen,
dog slik at det skal være minst to representanter fra hvert kjønn i styre, råd og
utvalg mv. med mer enn 3 medlemmer. I styre, råd og utvalg mv. som består av 2 eller
3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Varamedlemmer teller ikke med ved
beregningen av kjønnsfordelingen.

Idrettsstyret kan når det foreligger særlige forhold gjøre unntak fra denne bestemmelsen.”

Kommentarer til § 7: Kjønnsfordeling:

Se eget punkt om kjønnskvotering, jf. pkt. 7.

****

”§ 8 Inhabilitet

Tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget
for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse:
a) når vedkommende selv er part i saken
b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i oppstigende eller
nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken
c) når vedkommende er gift med eller er forlovet eller samboer med en part
d) når vedkommende er leder for eller har ledende stilling i eller er medlem av styret
i et selskap som er part i saken

Likeså er tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte inhabil når andre særegne
forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet, blant
annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap
eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av noen part.

Inhabilitetsspørsmålet avgjøres av det aktuelle organ.

Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalgte eller
ansattes tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt
og at idrettslige interesser ikke tilsier at vedkommende bør vike sete.

Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet
i samme organisasjonsledd.

Med part menes i denne bestemmelsen tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte
som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.”

Kommentarer til § 8: Inhabilitet:

1. Hensynene bak habilitetsreglene

At en person er innhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Det er flere hensyn som taler for at den som har egeninteresse i utfallet av en sak, ikke bør behandle og/eller avgjøre den aktuelle saken. Disse hensynene har sammenheng med prinsippet om at man ikke skal dømme i egen sak, og med kravet om å skille mellom fellesinteressen og den personlige interesse. På mange måter kan det sies at hovedreglene om habilitet reflekterer noen grunnleggende etiske krav til de som opptrer på vegne av medlemmene.

Hensynene bak reglene om habilitet er blant andre at det kan være fare for at vedkommende vil opptre partisk, f eks slik at han tilgodeser egne interesser, favoriserer personer som han føler lojalitet overfor eller diskriminerer dem han misliker. Egeninteresser, sympatier og antipatier kan således få innvirkning på saksbehandlingen uten at man selv er klar over det.

Videre har det ikke bare betydning at vedkommende faktisk handler upartisk, men også at medlemsmassen har tillit til at det gjøres. På lengre sikt har dette vesentlig betydning for organisasjonens legitimitet blant medlemmene og derfor også for dens mulighet til å nå sine mål. Selv om det ikke er noen fare for at det vil bli tatt utenforliggende hensyn, kan det derfor være grunn til at vedkommende viker sete hvis det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet hos de som ikke kjenner saken eller vedkommende som behandler den.

Habilitetsreglene tjener også til å beskytte vedkommende saksbehandler. Det kan fremstå som meget ubehagelig for en samvittighetsfull person å skulle avgjøre en sak når vedkommende har egeninteresse i utfallet eller nær tilknytning til noen av partene.

2. Nærmere om de enkelte bestemmelser

1. ledd:

NIFs lov § 2-7 om habilitet gjelder for alle organisasjonsledd tilsluttet NIF samt alle tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte i et organisasjonsledd.

Habilitetsreglene knytter seg til både det å ”tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse” og til å ”treffe en avgjørelse”. Begrepet ”avgjørelse” er ikke definert i loven, men det er på det rene at begrepet omfatter mer enn det å fatte et formelt vedtak. Skal det inngås en avtale eller f eks besluttes hvem som skal tas ut på et landslag, vil dette være en avgjørelse som faller inn under bestemmelsen. Det er viktig å understreke at man ikke bare er inhabil til å ”treffe” en avgjørelse, men også til å ”tilrettelegge grunnlaget” for den, dersom vedkommende først anses som inhabil. Organer/personer som ikke har avgjørelsesmyndighet, men som kun avgir innstillinger eller uttalelser om saken, anses for å være med på å tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen.

Bokstav a) inneholder den nokså selvsagte regelen at den som selv er part i saken, er inhabil.

Etter bokstav b) er man også inhabil når man ”er i slekt eller svogerskap med en part i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken”. Slektninger i ”oppstigende linje” er foreldre, besteforeldre osv, og i ”nedstigende linje” barn, barnebarn etc. Med ”sidelinje så nært som søsken” menes kun at også søsken omfattes.

Etter bokstav c) er man inhabil dersom man er gift, forlovet eller samboer med en som er part i saken.

Bokstav d) kommer til anvendelse dersom ”vedkommende er leder for eller har ledende stilling i eller er medlem av styret i et selskap som er part i saken”. Man er således inhabil dersom man er daglig leder, eventuelt er ansatt i en ledende stilling, eller sitter som styremedlem i et selskap som er part i saken. Hvilke sammenslutningsformer som faller inn under begrepet ”selskap”, er bestemmelsen taus om. Etter vår mening taler imidlertid hensynene bak bestemmelsen for at alle former for sammenslutninger, herunder enkeltmannsforetak og foreninger, omfattes av bestemmelsen. En slik fortolkning av bestemmelsen medfører altså at idrettslag og andre organisasjonsledd faller inn under begrepet ”selskap”.

Andre ledd:

Etter andre ledd vil også ”andre særegne forhold …… som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet”, inhabilitet. Det er her svekkelse av tilliten til vedkommendes upartiskhet som er avgjørende. Selv om de som avgjør habilitetsspørsmålet stoler fullt og helt på at vedkommende vil opptre upartisk, kan det likevel være grunn til å erklære ham inhabil hvis omstendighetene ligger slik an at man må regne med at medlemsmassens tillit til vedkommendes upartiskhet er svekket.

Av uttrykket ”særegne” forhold ligger at situasjoner som svært mange er i, ikke medfører inhabilitet. Et styremedlem i et idrettslag som også er styremedlem i et av idrettslagets undergrupper er f eks ikke inhabil i saker som omhandler denne undergruppen. Fotballgruppens styreleder kan således fritt fremme fotballgruppens særinteresser i hovedstyremøtene og er heller ikke inhabil til å stemme i saker der fotballgruppen er en del av saksforholdet. De ”særegne” forhold som gjør annet ledd anvendelig, kan være av samme art som de som er nevnt i første ledd, bokstav a)-d). Slektskaps- og representasjonsforhold m.v. som ikke dekkes av disse bestemmelser, kan etter omstendighetene komme inn under annet ledd.

Et annet forhold som kan begrunne inhabilitet etter bestemmelsens annet ledd, er at man har en spesiell interesse i sakens utfall. Dette er det gitt uttrykk for i tilføyelsen i § 2-7 annet ledd om at det ”blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til”. Det følger imidlertid av ordene ”blant annet” at inhabilitet kan tenkes selv om det ikke er tale om noen særlig fordel eller ulempe. Denne bestemmelsen er utpreget skjønnsmessig og må vurderes konkret fra situasjon til situasjon.

Andre ledd, siste setning, sier at det skal legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part. Det er likevel bare i tvilstilfelle at dette får betydning. Den klart inhabile må trekke seg selv om ingen reiser innsigelse.

Tredje ledd:

I henhold til bestemmelsens tredje ledd skal inhabilitetsspørsmålet avgjøres av det aktuelle organ. Inhabilitetsvurderingen skal f eks gjøres av klubbstyret dersom habilitetsinnsigelsen gjelder et klubbstyremedlem. Den som habilitetsinnsigelsen er rettet mot, kan naturlig nok ikke delta i habilitetsvurderingen og må således forlate møtelokalet til avgjørelse er fattet. Når avgjørelse er tatt, bør vedtaket protokollføres. Et slikt vedtak kan ikke påklages og blir derfor endelig avgjort av det aktuelle organet selv. Ved inhabilitet skal vedkommende erstattes av et varamedlem.

Fjerde ledd:

Bestemmelsens fjerde ledd har et unntak som kun kommer til anvendelse i helt kurante avgjørelser. Med kurante avgjørelser siktes det særlig til avgjørelser der ingenting er overlatt til saksbehandlerens skjønn og hvor verken fakta eller juss byr på tvil.

Femte ledd:

Femte ledd inneholder en bestemmelse om ”avledet” inhabilitet. Bestemmelsen medfører at alle de ansatte vil anses som inhabile dersom organisasjonens daglige leder er inhabil. Dersom organisasjonens styreleder/president er inhabil vil imidlertid ikke dette føre til at styret eller administrasjonen er inhabile. I slike tilfelle vil kun styrelederen/presidenten måtte trekke seg fra saksbehandlingen.

Sjette ledd:

Sjette ledd gjør et forsøk på å definere hva som ligger i begrepet ”part”. Etter vår oppfatning må imidlertid denne bestemmelsen bygge på en ren inkurie, all den tid partsbegrepet ikke kan begrenses til kun å omfatte tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte. Vi antar derfor at bestemmelsen i utgangspunktet mener å gi uttrykk for hvem som omfattes av habilitetsbestemmelsene i § 2-7. Dette fremgår likevel av bestemmelsens første ledd og sjette ledd er derfor etter vår mening overflødig.

****

”§ 9 Straffesaker

For alle straffesaker gjelder NIFs lov kapittel 11 og 12 (NIFs straffebestemmelser).”

Kommentarer til § 9: Straffesaker:

Et idrettslag kan ikke ha egne straffebestemmelser, men må følge NIFs generelle straffebestemmelser i NIFs lov kapittel 11 og 12 for å kunne sanksjonere egne medlemmer. Det vil bli for omfattende å gi en uttømmende oversikt over NIFs straffebestemmelser her. Vi har derfor valgt å gi en kort oversikt over disiplinærsystemets oppbygning.

Overtredelse av NIFs straffebestemmelser i NIFs lov § 11-2

Dersom idrettslaget oppdager at noen av deres medlemmer har overtrådt NIFs straffebestemmelser, har ikke idrettslaget selv myndighet til å sanksjonere/straffe medlemmene. Idrettslagets styre må eventuelt anmelde det straffbare forholdet til NIFs Domsutvalg, som avgjør om den/de anmeldte skal straffes eller ikke. Domsutvalgets avgjørelse kan ankes til NIFs Appellutvalg. Appellutvalgets avgjørelse kan ikke ankes videre internt i NIF-systemet. Dommerne i NIFs Doms- og Appellutvalg er valgt på Idrettstinget.

Bakgrunnen for systemet med felles straffebestemmelser er å sikre at like tilfeller behandles likt og at ingen medlemmer forskjellsbehandles. For å ytterligere å ivareta dette rettssikkerhetsprinsippet, er det kun NIFs eller særforbundenes domsorganer som kan ilegge straff ved brudd på NIFs straffebestemmelser (NIFs lov § 11-2).

Overtredelse av organisasjonsledds kamp- og konkurransereglement – ”Administrative forføyninger”

Det er viktig å skille mellom NIFs straffebestemmelser og organisasjonsleddenes (i praksis normalt særforbundenes) kamp- og konkurranseregler. Mens NIFs strafferegler er generelle og omfatter alt fra underslag til voldshandlinger begått i forbindelse med idretten, er kamp- og konkurransereglementene utformet for å ivareta de enkelte særidretters behov for egne regler for sin idrett. Reglene er også utformet for å sikre like konkurransevilkår under selve konkurransen. Brudd på disse reglene sanksjoneres normalt umiddelbart under konkurransen f.eks. ved at en dommer tildeler en fotballspiller rødt kort. Ved grovere overtredelser kan organisasjonsleddenes kamp- og konkurransereglement også åpne for at f.eks. en utøver blir utestengt fra å delta i konkurranse for en viss periode eller at en utøver eller lag blir fratatt oppnådd plassering. Etter NIFs lov § 11-1 tredje ledd, kan slike sanksjoner ilegges administrativt. Dette vil si at organisasjonsleddets styre eller administrasjon kan ilegge sanksjonen uten at et domsorgan må behandle saken. § 11-1, tredje ledd, fastsetter imidlertid klare grenser for hvor strenge slike sanksjoner kan være før saken må anmeldes og behandles av et domsorgan.

Etter dagens lov kan følgende sanksjoner ilegges som en administrativ forføyning ved overtredelse av organisasjonsleddenes kamp- og konkurransereglement:

- irettesettelse
- bot (inntil kr. 50 000,- for enkeltmedlemmer og kr. 500 000,- for organisasjonsledd)
- tap av plassering og resultat
- utelukkelse i inntil 3 måneder fra deltakelse i et bestemt tidsrom eller et bestent antall kamper/konkurranser

Dersom sanksjonene som ønskes ilagt er strengere enn dette, må forholdet anmeldes til det aktuelle særforbundets domsorgan (eller NIFs Domsutvalg dersom særforbundet ikke har opprettet eget domsorgan).

Alminnelige disiplinærforføyninger

I tillegg til sanksjoner med hjemmel i kamp- og konkurransereglementet kan det ilegges såkalte alminnelige disiplinærforføyninger. En klubb kan f.eks. irettesette eller fatte andre rimelige sanksjoner overfor et medlem som ikke innretter seg etter klubbens vedtak eller retningslinjer. En utøver må f.eks. tåle å bli sendt hjem fra en treningsleir dersom vedkommende utviser uønsket adferd. En sanksjon må imidlertid være rimelig og stå i forhold til det aktuelle overtrampet. I tillegg må klubben legge en forsvarlig saksbehandling til grunn før en eventuell sanksjon fattes.

Det er likevel viktig å være klar over det grunnleggende rettssikkerhetsprinsippet om at lovgivende, dømmende og utøvende myndigheter skal være atskilte og uavhengige av hverandre. Ved ileggelse av administrative sanksjoner kan et organisasjonsledd, herunder en klubb, i utgangspunktet både være utøvende, lovgivende og dømmende myndighet. Dette forsterker hensynet til at en eventuell disiplinærsanksjon mot et medlem må være saklig, forsvarlig og fattet med bakgrunn i god saksbehandling.

Oppsummering

Etter dette kan NIFs disiplinærsystem oppsummeres på følgende måte:

1. Overtredelse av NIFs straffebestemmelser i NIFs lov § 11-2 = Må påtales til et domsorgan

2. Overtredelse av organisasjonsleddenes kamp- og konkurransereglement = Kan sanksjoneres administrativt innenfor bestemte grenser. Er sanksjonen strengere enn disse grensene, må saken påtales og behandles av et domsorgan, jf. NIFs lov § 11-1, tredje ledd.

3. Alminnelige disiplinærforføyninger = Må utvise varsomhet, men sanksjoner kan fattes forutsatt at disse er rimelige og står i forhold til den utviste uønskede adferden. Forsvarlig forutgående saksbehandling må også legges til grunn.

****

”§ 10 Årsmøtet

Idrettslagets øverste organ er årsmøtet som holdes hvert år i…………..måned.
Årsmøtet innkalles av styret med minst en måneds varsel, direkte til medlemmene
og/eller ved kunngjøring i pressen, eventuelt på idrettslagets internettside. Forslag som
skal behandles på årsmøtet må være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet.
Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må være tilgjengelig
for medlemmene senest en uke før årsmøtet.

Alle idrettslagets medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer
og/eller media til å være tilstede, eventuelt vedta at årsmøtet kun er åpent for medlemmer.

Lovlig innkalt årsmøte er vedtaksført dersom det møter et antall medlemmer som minst
tilsvarer antallet styremedlemmer. Dersom årsmøtet ikke er vedtaksført kan det innkalles
til årsmøte på nytt uten krav om minimumsdeltakelse.

På årsmøtet kan ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppført på
utsendt/kunngjort sakliste. Andre saker kan behandles når 2/3 av de stemmeberettigede
på årsmøtet vedtar det, ved godkjenning av saklisten.”

Kommentarer til § 10: Årsmøtet:

Bestemmelsen er i det vesentlige selvforklarende. Dersom innkallingsreglene blir tilsidesatt, kan konsekvensen bli at hele årsmøtet kjennes ugyldig.

Under avholdelsen av årsmøtet er det viktig å huske på at kun idrettslagets medlemmer har rett til å møte. Øvrige personer som ønsker å delta (som f eks presse og andre interessenter), må få samtykke fra årsmøtets tilstedeværende stemmeberettigede medlemmer. Kun medlemmer som har betalt medlemskontingent, har vært medlem i over 1 måned og er over 15 år har stemmerett er valgbare til verv i idrettslaget. Medlemmer som har betalt medlemskontingent, men som ikke er over 15 år eller har vært medlem i over 1 måned, har kun møte-, tale- og forslagsrett. Ingen kan imidlertid stemme etter fullmakt fra andre. Man må derfor møte personlig på årsmøtet for å få benyttet sin stemmerett. Det er likevel ikke et vilkår at man må være til stede for å bli valgt til et tillitsverv.

****

”§ 11 Ledelse av årsmøtet

Årsmøtet ledes av valgt(e) dirigent(er). Dirigenten(e) behøver ikke å være medlem av
idrettslaget.”

Kommentarer til § 1: Ledelse av årsmøtet:

Årsmøtet skal ledes av en dirigent som er valgt på årsmøte av de stemmeberettigede representanter. Før dirigenten velges er det idrettslagets styreleder som leder årsmøtet. I henhold til § 12 skal årsmøtet først godkjenne de stemmeberettigede medlemmene før det godkjenner innkallingen, sakslisten og forretningsorden. Etter dette velges dirigenten. Dirigenten behøver ikke å være medlem av idrettslaget.

****

”§ 12 Årsmøtets oppgaver

Årsmøtet skal:

1. Godkjenne de stemmeberettigede.
2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden.
3. Velge dirigent(er), sekretær(er) samt 2 representanter til å underskrive protokollen.
4. Behandle idrettslagets årsmelding, herunder eventuelle gruppeårsmeldinger.
5. Behandle idrettslagets regnskap i revidert stand.
6. Behandle innkomne forslag og saker.
7. Fastsette medlemskontingent.
8. Vedta idrettslagets budsjett.
9. Behandle idrettslagets organisasjonsplan.
10. Foreta følgende valg:
a) Leder og nestleder
b) …...styremedlem(mer) og….. varamedlem(mer)
c) Øvrige valg i henhold til årsmøtevedtatt organisasjonsplan, jfr. § 12 pkt. 9.
d) 2 revisorer
e) Representanter til ting og møter i de organisasjoner idrettslaget er tilsluttet.
f) Valgkomite med leder og 2 medlemmer og 1 varamedlem for neste årsmøte.

Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret velges samlet.
Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen
i forhold til stemmetall.

Valgene skjer etter bestemmelsene i NIFs lov § 2-11.

Arbeidstaker innen et organisasjonsledd er ikke valgbar til verv i eget eller overordnede
organisasjonsledd. En arbeidstaker i et allianseidrettslag eller lag organisert av allianseidrettslaget
er ikke valgbar til verv i allianseidrettslag eller i lag organisert av samme allianseidrettslag.
Tillitsvalgt som får relevant ansettelse i perioden plikter å fratre tillitsvervet.
Idrettsstyret kan gi dispensasjon.

Person som selv har samarbeidsavtale med organisasjonsledd, eller er styremedlem,
ansatt i ledende stilling eller er aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person
som organisasjonsleddet samarbeider med, er ikke valgbar til verv innen organisasjons-
leddet. Begrensningen gjelder dog ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsledd.
Tillitsvalgt som får en slik samarbeidsavtale, styreverv, ansettelse eller eierandel i juridisk
person, plikter å fratre tillitsvervet. Idrettsstyret kan gi dispensasjon.”

Kommentarer til § 12: Årsmøtets oppgaver:

På årsmøtet må idrettslaget behandle de saker som fremgår av § 12. Det anbefales at idrettslagene følger den rekkefølgen som fremgår av bestemmelsen.

Dersom årsmøtet ønsker å behandle andre saker enn de som er oppført på sakslisten, er det full mulighet til dette. Vilkåret er imidlertid at 2/3 av årsmøtets stemmeberettigede medlemmer aksepterer, ved godkjenning av sakslisten, at saken(e) behandles, jf. basislovnormens § 10 femte ledd.

Årsmøtet kan ikke fatte vedtak som strider mot idrettslagets eget formål, overordnede organisasjonsledds lover eller sivilrettslige bestemmelser.

Både NIFs lov § 2-5 tredje og fjerde ledd er gjengitt i lovnormen, jf. § 12 fjerde og femte ledd. Idrettsstyret har vedtatt egne retningslinjer til § 2-5 tredje og fjerde ledd.

****

”§ 13 Stemmegivning på årsmøtet

Med mindre annet er lovfestet skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig
flertall av de avgitte stemmene.

Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det.

Hvis det skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.

Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte
stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det
ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

For å være gyldig må valg være gjennomført i henhold til NIFs lov §§ 2-4 og 2-5.

Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle, for å anses valgt, ha mer
enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av varamedlemmer.
Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de
valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg
mellom de øvrige kandidater, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått
flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.”

Kommentarer til § 13: Stemmegivning på årsmøtet:

Denne bestemmelsen gir klare regler i forhold til hvordan stemmegivningen på årsmøtene skal gjennomføres. Bestemmelsen er så vidt selvforklarende at brukerne henvises til å lese lovteksten. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at alminnelig flertall vil si mer enn halvparten av stemmene og at alle lovendringer krever 2/3 flertall av stemmene.

****

”§ 14 Ekstraordinært årsmøte i idrettslaget

Ekstraordinært årsmøte i idrettslaget innkalles av idrettslagets styre med minst 14 dagers
varsel etter:

a) Vedtak på årsmøte i idrettslaget.
b) Vedtak i styret i idrettslaget.
c) Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagets medlemmer.
d) Krav etter vedtak i overordna organisasjonsledd: NIF eller idrettskrets.

Ekstraordinært årsmøte i idrettslaget skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket
eller i kravet om innkalling av årsmøtet. Saksliste og nødvendige saksdokumenter skal følge innkallingen.”

Kommentarer til § 14: Ekstraordinært årsmøte i idrettslaget:

Ekstraordinært årsmøte avholdes normalt dersom det oppstår vesentlige forhold mellom årsmøtene som krever årsmøtebehandling før det ordinære årsmøte skal avholdes. Alle saker som vedrører idrettslaget kan danne grunnlag for krav om ekstraordinært årsmøte, herunder f eks bygging av nytt klubbhus, omorganisering til allianseidrettslag eller langsiktige låneopptak.

Et ekstraordinært årsmøte kan bare behandle de saker som fremgår av kravet eller innkallingen til årsmøtet, det vil si at det kan fremmes benkeforslag eller vedtas tilføyelser til dagsorden ved innledningen til årsmøtet.

****

”§ 15 Idrettslagets styre

Idrettslaget ledes og forpliktes av styret, som er idrettslagets høyeste myndighet mellom
årsmøtene.

Styret skal
1. Iverksette årsmøtets og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser.
2. Påse at idrettslagets midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med
de vedtak som er fattet på årsmøte/ting eller av overordnet organisasjonsledd. Styret
skal videre på se at idrettslaget har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og
budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring.
3. Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide
mandat/instruks for disse.
4. Representere idrettslaget utad.

Styret skal holde møte når lederen bestemmer det eller et flertall av styremedlemmene
forlanger det.

Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med
flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.”

Kommentarer til § 15: Idrettslagets styre:

Alle idrettslag skal ha et styre. Styret må bestå av minst tre medlemmer, herunder leder, nestleder og ett ordinært medlem, jf. lovnormens § 12. Årsmøtet står likevel fritt til å velge flere medlemmer. De fleste idrettslag har flere styremedlemmer enn kun tre.

Alle medlemmer over 15 år er valgbare til å påta seg styreverv. Dersom idrettslaget har ansatte, er disse ikke valgbare til styreverv, jf NIFs lov § 2-5. Laget kan imidlertid søke NIF v/Idrettsstyret om dispensasjon dersom de ønsker at en ansatt også skal sitte i styret.

Styrelederen skal innkalle til styremøter, men utformingen og utsendelsen kan delegeres til andre styremedlemmer/ansatte. I tillegg kan et flertall av styremedlemmene forlange at det avholdes styremøte, f.eks. dersom styrelederen av ulike årsaker ikke innkaller til møte. Det må legges til grunn at styremøtene skal varsles i rimelig tid før de avholdes samt at agenda og nødvendige sakspapirer skal følge innkallingen. Dette ikke bare for at styremedlemmene skal være godt orientert om de saker som skal avgjøres, men også for at medlemmene kan avsette tid til møtet. Dersom dette prinsippet skal fravikes, bør det foreligge særlige omstendigheter, f.eks. at styret av ulike årsaker må handle umiddelbart.

Styrevedtak skal normalt treffes i møter der styremedlemmene fysisk er samlet. Det er likevel ikke noe i veien for at vedtak treffes gjennom telefonmøter, forutsatt at styremedlemmene er enige om denne møteformen.

Et flertall av styrets medlemmer må være tilstede for at styret skal være beslutningsdyktig (vedtaksført). Vedtak fattes med et flertall av de avgitte stemmene og ved stemmelikhet er styrelederens stemme utslagsgivende.

Utover styrelederens ”dobbeltstemme” samt plikt til å innkalle til styremøter, har styrelederen ikke noe mer ansvar eller juridiske plikter enn de øvrige styremedlemmene. Styrelederen har heller ikke noen større myndighet enn de øvrige styremedlemmene.

Styrets ledere bør påse at det føres protokoll over styremøtene. Protokollen bør inneholde en kort orientering om sakenes faktiske sider, selve vedtakene samt en begrunnelse for de fattede vedtak. Dersom noen av styremedlemmene er uenig i flertallets syn på en sak, bør de forlange en protokolltilførsel der dette fremgår.

I tillegg til at styremedlemmene bør sette seg godt inn i idrettslagets eget regelverk, bør de også være godt kjent med NIFs lov, herunder NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser.

Det gjøres avslutningsvis oppmerksom på at alle styremedlemmene er underlagt NIFs lov § 2-7 vedrørende habilitet. Se nærmere om habilitet i innholdsfortegnelsen.

En nærmere redegjørelse rundt styremedlemmenes juridiske ansvar finnes ved å gå tilbake til innholdsfortegnelsen.

****

 

”§ 16 Grupper/avdelinger/komiteer

Idrettslaget skal ha valgkomité som velges på fritt grunnlag på årsmøtet i idrettslaget,
etter innstilling fra styret, og har som oppdrag å legge frem innstilling på kandidater til alle
øvrige tillitsverv som skal velges på årsmøtet.

Laget kan organiseres med grupper og/eller avdelinger. Lagets årsmøte bestemmer opprettelse
av grupper/avdelinger, og hvordan disse skal organiseres og ledes. Dette vedtas i
forbindelse med årlig behandling av idrettslagets organisasjonsplan, jfr. § 12 pkt. 9.

For grupper/avdelingers økonomiske forpliktelser hefter hele laget, og grupper/avdelinger
kan ikke inngå avtaler eller representere idrettslaget utad uten styrets godkjennelse.”

Kommentarer til § 16: Grupper/avdelinger/komiteer:

Idrettslaget kan organiseres med grupper og/eller avdelinger. Dette er normalt i fleridrettslag som organiserer flere forskjellige idretter. Slike særidrettsgrupper har ofte selvstendige årsmøter der gruppestyrene også velges på dette årsmøtet. Slike avdelinger/grupper er underlagt hovedstyrets instruksjonsmyndighet og er ikke selvstendige rettssubjekter. Disse kan således ikke forplikte idrettslaget overfor utenforstående uten særlig fullmakt fra hovedstyret.

Dersom en slik gruppe stifter gjeld som den ikke makter å dekke av de midler den har fått til disposisjon, kan en kreditor søke dekning i idrettslagets totale aktiva. Dersom et fleridrettslag har en fotballavdeling som har pådratt seg økonomiske forpliktelser, vil fotballavdelingens kreditorer legitimt kunne ta beslag i idrettslagets samlede formue. Fotballavdelingens kreditorer vil således kunne slå hele idrettslaget konkurs. For idrettslag som er i nevnte eller lignende situasjon, anbefales det at idrettslaget vurderer å omorganisere seg til et allianseidrettslag. Se nærmere om allianseidrettslag i innholdsfortegnelsen.

****

”§ 17 Lovendring

Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte i idrettslaget etter
å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

Lovendringer må godkjennes av Idrettsstyret, og trer ikke i kraft før de er godkjent.

Idrettsstyret kan i forbindelse med godkjenning av underliggende organisasjonsledds
lover, redigere disse slik at de ikke kommer i motstrid med bestemmelsene i NIFs lov.

§ 18 kan ikke endres.

Lovendringer gjort av Idrettstinget, som har konsekvenser for idrettslaget, trer i kraft
umiddelbart.”

Kommentarer til § 17: lovendring:

1. ledd:

Lovendringer kan bare gjøres på et ordinært eller ekstraordinært årsmøte og må ha 2/3 av de avgitte stemmer for å bli vedtatt. Idrettslagets hovedstyre eller avdelingsstyre kan således ikke vedta lovendringer.

Alle forslag til lovendringer må være oppført på sakslisten. Denne regelen bør leses i sammenheng med § 10 der det fremgår at sakslisten må sendes ut senest 1 uke før årsmøtet samt at eventuelle forslag som medlemmene ønsker at årsmøtet skal behandle, må være hovedstyret i hende minst 2 uker før årsmøtet. Dette medfører at dersom medlemmene ønsker å fremme lovendringsforslag, må forslagene sendes slik at klubben har disse i hende senest 2 uker før årsmøtet.

Når årsmøtet først har startet, er det for sent å fremme lovendringsforslag. Andre saker kan imidlertid behandles dersom 2/3 av de stemmeberettigede på årsmøtet vedtar det under punktet ”godkjenning av sakslisten”, jf. § 10.

2. ledd:

Når nye lover er vedtatt, er det meget viktig at disse sendes umiddelbart til den respektive idrettskrets for godkjennelse. Lovendringene får nemlig ikke virkning før de er godkjent av idrettskretsen.

3. ledd:

Når lovene er sendt idrettskretsen for godkjenning, kan idrettskretsen, i henhold til fullmakt fra NIF v/Idrettsstyret, redigere lovendringene dersom de ikke harmonerer med NIFs lov eller basislovnormen for idrettslag. Normalt vil imidlertid idrettskretsen i stedet nekte å godkjenne den aktuelle lovendringen.

4. ledd:

Et idrettslag har ikke lov til å endre innholdet i bestemmelsen om oppløsning, selv ikke ved enstemmighet. Bestemmelsen er et utslag av et alminnelig foreningsrettslig prinsipp som innebærer at det ikke er medlemmene som sådanne som eier lagets midler, herunder slik at medlemmene ikke fritt kan disponere over lagets eiendeler ved oppløsning.

5. ledd:

Det er også viktig at idrettslagene følger med på eventuelle lovendringer som skjer på Idrettstinget, all den tid slike lovendringer trer i kraft umiddelbart etter at de er vedtatt (altså samme dag). Et medlem kan imidlertid ikke straffes for brudd på en bestemmelse som ikke er offentliggjort. Endringer av straffebestemmelser må således gjøres kjent (gjennom Internett eller annen offentliggjøring) før de kan påberopes.

Idrettstinget avholdes hvert fjerde år.

****

 

”§ 18 Oppløsning
Oppløsning av idrettslaget kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning
vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere.
For at oppløsning skal skje må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.

Sammenslutning med andre lag anses ikke som oppløsning av laget.

Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes
i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jfr. § 17.

I tilfelle oppløsning eller annet opphør av laget tilfaller lagets eiendeler NIF eller formål
godkjent av Idrettsstyret.
Ved konkurs anses organisasjonsleddet som oppløst og mister således sitt medlemskap
i NIF. Ved konkurs gjelder reglene i konkursloven og dekningsloven.”

Kommentarer til § 18: Oppløsning:

1. ledd:

Første ledd angir de prosessuelle regler for å oppløse et idrettslag. Prosessen er meget omstendelig med krav til kvalifisert flertall på flere etterfølgende årsmøter. Bakgrunnen er selvsagt at en oppløsningsbeslutning er særdeles inngripende og forutsetter grundig saksbehandling. Dersom bestemmelsens prosessuelle regler ikke er fulgt, vil oppløsningsvedtaket kunne underkjennes på grunn av ugyldighet.

Når et oppløsningsvedtak er fattet i henhold til bestemmelsen, må idrettslaget avvikles. Avvikling innebærer at alle mulige forhold til medkontrahenter, herunder blant annet kreditorer, overordnede idrettsmyndigheter, samarbeidsparter og offentlige myndigheter, må gjøres opp. Idrettslagets årsmøte bør velge et avviklingsstyre som forestår denne avviklingsprosessen. I en slik prosess bør idrettslaget vurdere å innhente ekstern bistand.

2. og 3. ledd:

Sammenslutning (fusjon) med andre lag anses ikke som oppløsning. Dette selv om det ene laget rent faktisk absorberes av det andre og således opphører som idrettslag. Ved sammenslåing av to eller flere idrettslag må idrettslagene kun overholde reglene som gjelder for lovendring, jf. denne bestemmelsens tredje ledd samt NIFs lov § 2-16, tredje ledd. Dette medfører at lovendringsvedtakene må fattes med 2/3 flertall på idrettslagenes årsmøter og at lovendringene må godkjennes av de respektive idrettskretsene. (Se kommentarene til § 17).

Ved sammenslåing av flere idrettslag vil også andre regler enn idrettens eget regelverk kunne få innvirkning på prosessen.

Dersom et idrettslag vurderer fisjon, kommer enten idrettens regler om allianseidrettslag til anvendelse, eventuelt må idrettslaget fisjoneres til to eller flere separate idrettslag. Informasjon om allianseidrettslag finnes ved å gå tilbake til innholdsfortegnelsen.

4. ledd:

Ved oppløsning tilfaller lagets eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret. Eventuelle midler skal således benyttes til idrettslig formål og bestemmelsen sikrer derfor at opparbeidede midler ikke kommer andre formål til gode.

Dersom et idrettslag går konkurs, kommer de ordinære sivilrettslige bestemmelser til anvendelse.


- Tilbake til toppen -